This is a digital copy of a book that was preserved for generations on library shelves before it was carefully scanned by Google as part of a project to make the world's books discoverable online.
It has survived long enough for the copyright to expire and the book to enter the public domain. A public domain book is one that was never subject to copyright or whose legal copyright term has expired. Whether a book is in the public domain may vary country to country. Public domain books are our gateways to the past, representing a wealth of history, culture and knowledge that's often difficult to discover.
Marks, notations and other marginalia present in the original volume will appear in this file - a reminder of this book's long journey from the publisher to a library and finally to you.
Usage guidelines
Google is proud to partner with libraries to digitize public domain materials and make them widely accessible. Public domain books belong to the public and we are merely their custodians. Nevertheless, this work is expensive, so in order to keep providing this resource, we have taken steps to prevent abuse by commercial parties, including placing technical restrictions on automated querying.
We also ask that you:
+ Make non-commercial use of the files We designed Google Book Search for use by individuals, and we request that you use these files for personal, non-commercial purposes.
+ Refrain from automated querying Do not send automated queries of any sort to Google's system: If you are conducting research on machine translation, optical character recognition or other areas where access to a large amount of text is helpful, please contact us. We encourage the use of public domain materials for these purposes and may be able to help.
+ Maintain attribution The Google *watermark" you see on each file is essential for informing people about this project and helping them find additional materials through Google Book Search. Please do not remove it.
+ Keep it legal Whatever your use, remember that you are responsible for ensuring that what you are doing is legal. Do not assume that just because we believe a book is in the public domain for users in the United States, that the work is also in the public domain for users in other countries. Whether a book is still in copyright varies from country to country, and we can't offer guidance on whether any specific use of any specific book is allowed. Please do not assume that a book's appearance in Google Book Search means it can be used in any manner anywhere in the world. Copyright infringement liability can be quite severe.
About Google Book Search
Google's mission is to organize the world's information and to make it universally accessible and useful. Google Book Search helps readers discover the world's books while helping authors and publishers reach new audiences. You can search through the full text of this book on the web
atlhttp://books.google.com/
2222:37
Hardarv College Library BOUGHT WITH INCOME FROM THE BEQUEST OF
HENRY LILLIE PIERCE,
OF BOSTON.
Under a vote of the President and Fellows, October 24, 1898.
14 er
/ Digitized by Google
Digitized by Google
LEXICON
LAPPONICVM
INTERPRETATIONE LATINA ET NORVEGIGA
ADIVNCTA
BREVI GRAMMATICAE LAPPONICAE ADVMBRATIONE
COLLEGIT ET ELABORAVIT ^]
JJ J. A. FRIIS
PROFESSOR VNIVERSITATIS REGIAE FREDERICIANAK
—
CHRISTIANIAE APVD IACOBVM DYBWAD BIBLIOPOLAM
MDCCCLXXXVII
ORDBOG
OVER
DET LAPPISKE SPROG -
LATINSK OG NORSK FORKLARING
SAMT
EN OVERSIGT OVER SPROGETS GRAMMATIK -
UDARBEIDET OG MED OFFENTLIG UNDERSTOTTELSE UDGIVET
AF
J. A. FRIIS
PROFESSOR VED UNIVERSITETET I CHRISTIANIA
Meet RI — eed — CN
CHRISTIANIA I KOMMISSION HOS JACOB DYBWAD
1887
à € JUL 14 1900-
TYPIS FABRITIANIS
Forord.
Unver Ubarbeideljen af det Lerifon, fom jeg her forelægger Almenheden, har jeg fun havt to tidligere Arbeider af nogen Betydning at frøtte mig til nemlig »Leem, K.: Lexicon lapponicum. Nidarosiae 1768« (Lappift— Latinfl—Norff) og »Lindahl, E. & Øhr- ling, J.: Lexicon lapponicum. Holmiae 1780« (Lappiff—2atinfl—Svenff) (amt et Ma- nuftript til Lappiſt — Norſt Lexikon af afbgbe Paſtor N. VB. Stodfleth, ber vijtnol ike inbeholdt ftort flere Ord end be, ber findes hos Leem, men berimob mange gobe, originale FTalemaader. J ginbabl8 og Øhrlings Serifon findes anført en Del Del rent ſvenſte Drd, fom jeg ifft har optaget, ba Lapperne felv har egne gode Udtryk til Betegnelfe af be famme Begreber, f. EK. Svar (vastadus), trykket (dæddet), ventet (vuorddet), Skog (vuovdde), Skugge (suoivan), flitog (visaal), Omak (vaivve), skonet (sæstet), skikkelig (sivolaa), tøbmet (salkkit) etc. etc. Naar man vifbe gaa frem paa famme Maade, funbe Man gjerne anføre $alvparten af bet norſt-ſvenſte Sprog i et lappijt eller finit Lexikon. Hvad rusfift Lappift angaar, faa Dat jeg foruben egne Dptegnelfer iffe havt andre Kilber end Matthæi Evangelium overfat paa rusfift Lappift, Helfingfors 1878; Rusfift-Lappift Grammatik af Dr. Halaͤß YJg- nácj, Budapeft 1882, famt nogle Dptegnelfer af Sinlenberen Dr. D. €. Curopæus.
Det vil maafte forefomme mange, at Seri: Tonet iffe inbefolber faa mange oplyfende Tale maaber, fom ønfleligt funbe være; men man maa i faa enjeenbe vel erindre, at bet lap: piſte Foll ingen original Literatur har ftem
bragt, hvoraf Talemaader kunde hentes. Det
Borwort.
Bei ber Ausarbeitung biefe8 Wörterbudes, meldes id) Diermit bem Publikum vorlege, hatte id) nur zwei åltere Arbeiten von einiger Be- beutung ju meiner Unterftiigung, nåmlid: »Leem, K.: Lexicon lapponicum. Nida- rosiae 1768: (Lappiſch —Lateiniſch — Norte: gifd) und »Lindahl, E. & Öhrling, J.: Lexicon lapponicum. Holmiae 1780« (gap. piſch — Lateiniſch —€ d)mebijd)) frmie ein Manuz ffript ju einem Lappifdj: Normegifden Lericon von hem verftorbenen Pfarrer 9t. V. Stod: fleth, meldes mar nidjt viel mehr Wörter enthålt, als bie, melde man bei Leem findet, bingegen aber viele gute originale Redensarten. Sn Lindahls unb Öhrlingd Lericon findet man viele rein ſchwediſche Mörter angefilhrt, melde id) nidjt aufgenommen habe da bie Lappen felbft für bie Bezeichnung biejer Begriffe eigene gute Ausdrücke haben, 3. B. Svar (vastadus), trykket (dæddet), ventet (vuorddet), Skog (vuovdde), Skugge (suoivan), flitog (vissal) Omak (vaivve), skonet (sæstet), skikkelig (sivolas), tøbmet (salkkit) etc. etc. Wenn man auf biejelbe Meife zu Merke gehen mollte, fónnte man in einem lappijden ober finnifden 2ericon leid)t bie Qülfte ber norwegiſch-ſchwediſchen Cpradje aufnehmen. Was das rujfijd) Lappifde betrifft, fo abe id) aufer meinen eigenen. Auf: ge leine anderen Quellen gehabt, als ie Ueberjegung bes Evangeliums Matthåi auf ruſſiſch Lappiſch, Helfingfors 1878; Ruffifd- Lappifdje Grommatit von Dr. Halaß Jgnåcz, Bubapeft 1882, fomie einige Auſzeichnungen bea Jinnlånders Dr. D. €, Guropáus.
Gà wird vielleidjt vielen ouffallen, daß bas Lepicon nidjt fo viele erfüuternbe Redens⸗ arten enthålt, voie. ermün[djt fein fónnte; aber e8 ift in biefer Beiehung wohl ju erinnern, baf bas lappijdje Volk feine originale Literatur hervorgebradt hat, moraus man Medendarten ſchöpfen fönnte. Das einjige originale, mel des fid in biefer Spradje gebrudt vorfinbet, ift nåmlid eine Sammlung lappifdjer Mården,
VI
enefte, [om forefinbes trpft i beite Cprog af original Oprindelſe, er nemlig en Samling af Lappiffe Gventyr, optegnebe under Ophold iblandt SBefolfningen og ubgivne af Undertegnede, (Zap: pilfe Gprogprøver. En Samling af lappifte Eventyr, Orbfprog og Gaader. Med Ordbog af I. 9. Friis. Chra. 1856) famt nogle »Sange," famlebe og ubgione paa Lappift af D. Donner i Helfingfors. (Lieder ber Lappen gefammelt von D. Donner. Helfingfors 1876). Forreſten er alle oplyfende Talemaader plukkede op fra Folkets Læber af mig felo og afdøde SBaftor Stodfleth; fun nogle faa Ekſempler ere tagne fra bet lappilfe Nye Teftamente. — (Sap: pift Doerjettelje af Det nye Zeftamente ubg. af ,Det norffe Bibelfelftab.” Kriftiania 1874.)
Det er mig en fjær Pligt at nævne nogle Mænd, fom hvad ben norftlappifte Dialekt angaar have ybet mig Bidrag. iyerít og fremit maa jeg med færlig Tak nævne Hr. Seminarie: beftyrer Qvigftab i Tromsø, ber under hele Trykningen. af Arbeidet har ydet mig veſent⸗ lige Bidrag, ijer fra be fybligere Dialekter i Norge. Dernæft maa jeg ogfaa nævne Paftor David Nielfen, tidligere Cognepreft. tif Falvig, Paſtor Sommerfelt, tidligere i Næsfeby, Provft Johan Friyner, tidligere å Badsø, og Kjøbmand Nordvi, tidligere i Mortensnæs ved Varangerfjorden. Latinen er forrigeret og for en ftor Del tilføiet af ben bekjendte Latiner, afbgbe Provſt, forhenværende Profesfor Søren Brun Bugge for be førfte 40 Arks Vedkommende. For Latinen forøvrigt har jeg at taffe Qr. Kand. Baftian Day, bet med fit ufæbdvanlige Hervebømme over bet latinjfe Sprog har overvundet Vanſtelighederne ved at gjengive paa famme faa færegne og fpecielle lerifalfte Beftemmeljer, fom findes i bet lappijfe Gprog. Sigelebe8 har jeg at talfe min Kollega Hr. Profesfor Dr. F. G. €djübeler for velvillig og verbifulb Biftand med Henſyn til be botanifte Navne.
Med blandede Følelfer afflutter jeg nu dette Arbeide, hvormed jeg har været beftjæf- tiget i mere enb 20 Aar. Paa ben ene Side er jeg talnemmelig for, at bet har været mig forunbt at beholde Rræfter til at ubføre bet, faalebe8 fom bet nu er, paa ben anden Side
aufgezeichnet während eines Aufenthaltes unter bem Volke unb herausgegeben vom Unter: zeichneten, (Lappiſche Sprachproben. Eine Sammlung lappiſcher Märchen, Sprichwörter und Räthſel. Mit Wörterbuch von J. A. Friis. Chriſtiania 1856) ſammt einige „Lie— ber", gefammelt und herausgegeben auf Lap: pifd von D. Donner in Helfingfors. (Lieder ber Lappen, gefammelt von OD. Donner. $elfingfors 1876). Uebrigens find alle er: låuternden Redensarten aus bem Munde des Volkes von mir felbft unb bem verftorbenen SBaftor Stodfleth gefammelt; nur einige menige find aus bem lappifdjen Neuen Leftament ge- nommen (Lappifdje Ueberſetzung bes Neuen Teſtaments, herausgegeben von ber norme gildjen Bibelgeſellſchaft. Gbriftiania 1874).
Es ift mir eine liebe BPflidt, einige Mån- ner ju erwähnen, welche mir, was ben nor. wegiſch⸗lappiſchen Dialekt betrifft, Beitråge mit getheilt haben. In erffer Reihe muß id mit befonderem Dante Herrn Seminar - Direktor Qvigftab in Tromsö nennen, ber mir wäh— vend beg Drudes ber ganjen Arbeit weſentliche Beiträge befonders aus ben fildlappifden Dia- felten Norwegens geliefert hat. Ferner muß id aud Paftor David Nielfen, früfer Pfarrer in Lalvig, Paftor Sommerfelt, fri. her in Nåfjeby, Propft Johan Frigner, frå: her in Vadsö, und ben Kaufmann Nordvi, früher in Mortensnås am Varangerfjorb nen- nen. Die lateinifdje Ueberfehung ift, mas bie erften 40 Bogen betrifft, von bem befannten Steiner, bem verftorbenen Propſt, friher Pro feffor Sören Brun Bugge corrigiert unb jum groBen Theil hinzugefügt. Uebrigens Babe id für bie lateinifdje Bearbeitung Herrn Gan- bibat Baftian Dahl 3u danken, melder mit ſeiner ungewöbhnliden Kunde ber lateinifdjen Cptadje bie Schwierigkeiten übermunben hat, fo eigenartige unb fpecielle lexikaliſche Beftimmun- gen, melde fij im Sappijdjen finden, in jener Sprache wiederzugeben. Gleichfalls Babe id meinem Herrn Collegen, Profeſſor Dr. F. E. Schübeler, für gütigen unb werthvollen Bei—⸗ ſtand in Bezug auf botaniſche Namen zu danken.
Mit gemiſchten Gefühlen ſchließe ich nun dieſe Arbeit ab, welche mich über 20 Jahre beſchäftigt hat. Einerſeits bin ich dafür bant: bar, daß es mir vergönnt mor, Kraft su be- falten, um fie ju vollfihren, fo wie fie jebt ijt; anbererfeits weiß id) mobl, bap fiean Un: volffommenheiten leidet. Ich bin meit entfernt
VII
ved jeg vel, at bet lider af Ufulbfommenheder. Det være langt fra mig at tro, at jeg flulde have opfamlet alle Ord i det lappijfe Sprog eller, at Arbeidet iffe Aar for Aar funde være blevet fuldftændigere, om jeg frembeles havde fyslet bermeb; men jeg har bog ikke troet at burde opfætte længer med Ubgivelfen i Tryk⸗ fen, ba et lappift Lexikon i høi Grad til: trængtes iffe blot for ben praltijfe Tilegnelfe of Cproget, der forbre8 af Embedsmend i ben norbligfte Del af vort Land, men ogfaa for bet fomparative finibugrilfe Cprogftubium i Almindelighed.
Med disſe Ord overgiver jeg ſaaledes bette Urbeide fom et Jeué&uov xaAóv sig to péAÀov til videre Bearbeidelfe og Vuldftæn: biggjørelfe af fenere Serifografer: poslerorum megotium ago; illis aliqua quae possint prodesse conscribo.
Ghriftianta ben 1. Juni 1887.
bavon ju glauben, bap id alle Wörter ber lappijden Cpradje gefammelt habe unb baf bie Arbeit, menn id nod långer mid bamit be ſchäftigt håtte, nidt Jahr fir Jahr vollfomme: ner gemorben våre; alfein idj glaubte mit ber Herausgabe nidjt långer marten ju bürfen, ba ein lappifdes Mörterbud in hohem Grade vermigt wird, nidt allein für bie praktifde Erlernung ber Spradje, melde von ben Beamten in bem nördlichen Theile unſeres Landes gefordert wird, ſondern aud) fir bas komparative finnijdj- ugriſche Sprachſtudium im Allgemeinen.
Mit dieſen Worten übergebe id) dieſe Ar— beit als ein Jepélsov xalov sig tå ufAlov jut weiteren Bearbeitung unb Beroollftåndigung fpåterer gericonrapfen: posterorum negotium age; illis aliqua quae possini prodesse conscribo.
3. 9. Friis.
VII
Indhold.
Side Seite I f$eorb...... UE I Nerwot. . . . . . L2 09 V. II Om $apperne og deres Sprog . IX | II Von den Lappen und ihrer Spradje IX III Kappifk Sormlære . XIHI—LIX | III $appifdje Formenlehrte XIII—LIX IV Forkortelſer LX | IV AXbhürungem . . . . . 2 LXI
V fappifk Ordbog med Gilleg . 1—868 . 1—6
VI fiteraturfortegnelfe . .
V fapp. Wörterbudj mit Anhang 1—868 VI fiteraturverzeiduif . . 1—6
Indledning.
Om Lapperne og deres Sprog.
8, pperne ere vt libet talrigt Foll, der til: hører ben faafaldte finft:ugriffe Ctamme af ben jtor mongolfte Folkerace. Deres nermefte Slægtninge i fproglig Henfeende ere Finnerne, Karelerne, Efterne, Liverne, Mordvi— nerne etc. Det vigtigfte af alle finft-ugrifle Folk er bog Magyarerne, bet af GSlaverne folbte Ugrer (deraf Ungarn). Lapperne findes uu for Tiden boende adfpredte i be notbligfte Dele af Norge, Sverige, Sin land og Rusland. Rimeligvis er be ogfaa bet Follefærd, fom allerførft har bofat fig I bine nordlige Landadele. I Norge bo be lengft mob Syd eller ned imod 629. Ut de å bette 2anb nogenfinbe i førre Mængde (tulle have boet meget fybligere, er ilte fandfynligt; thi man fan iffe med Silkkerhed paavije lappifte Stedsnavne længere Syd end omtrent til ben nævnte Breddegrad. J Sverige gaa de fyd- over til Jemtelands Grænfe. I Finland bo be nu iffe fybligere end ved Enare-Søen, men her har be ganfle vift i en iffe meget fjern Fortid været ubbrebte langt fybligere. y 9tu&: fiff 2apfanb findes be fydligstboende ved Bredden af Jmandraføen paa Kola: Kalvøen. Deres Untal beløber fig i bet Hele ifle til mere end omtrent 30,000 Individer, hvoraf frørfte Delen eller 17—18,000 Jndivider findes i Norge. Da faaleded Lapperne ere libet talrige og fpredte ab paa ftore Gtrækminger, er ogfaa bere. Cprog, Kulturtrin og Saber. høift ulige,
Bøn den Lappen und ihrer Sprade.
Die Lappen find ein menig zahlreiches Boll, meldes bem fogenannten finnifd-ugri+ [den Stamme ber großen mongolifden Völker: tace angebört. Qhre nådjften Bermandten in ſprachlicher Beriehuna find bie innen, Ka- relen, Eſten, Liven, Mordwinen etc. Das widtigfte von allen finnifd-ugrifden Völ⸗ fern find jebod) bie Magyaren, melde von ben Slaven Ugren genannt werden (bavon Un: garn). Die Lappen mohnen jet jerftreut in ben nördlidften Gegenden Norwegens, Schwedens, Finnlands und Ruflands. Wahrſcheinlich find fie aud) dasjenige Boll, bas fid 3uerft in jenen nördlidjen Gegenben niebergelafjen bat. n Normegen wohnen fie am fiiblidften ober bis 3u 629. Daß fie jebod in biefem Lande jemals in gröferer Menge viel füblidjer gemobnt haben follen, ift nidjt wahr⸗ ſcheinlich, denn lappifdje Drt&namen fann man mit Giderheit nidjt långer füblid) nadmeifen, al8 ungefåhr bis ju bem genannten Breitengrade. Sn C€dweben mohnen fie nad Siden bis ju Jemielands Grenze. In Finnland moh nen fie jegt nidt fublider als beim See Enare, aber hier find fie gan; gewiß in nidt allzuweiter Bergangenheit met füblider ver: breitet geweſen. Im ruffifden Lappland findet man bie ſüdlichſt wohnenden an ben Ufern bes Gerd Jmandra auf ber Halbinſel Kola. Qm Ganzen betrågt bie Anjahl berfel: ben nidjt mehr ald ungefåhr 30,000 Jndividuen, wovon ber gröfte Theil ober 17— 18,000 fid in Normegen befinden. Da alfo bie Lappen wenig jablteid) find unb auf große Streden jer fireut mobnen, find aud ire Sprade, Kultur: ftanbpunft unb Sitten hödft verjdieben, midt blog in ben ver[djicbenen Lånbern, fondern aud)
ifte blot i be forítjellige Lande, men ogfaa inden famme Lands Grænfer. Lapper fra be inb. byrdes længft fra binanden liggende Trakter inden famme Land forftaa iffe hinandens Dia- left, end mindre forftaar en norit eller foenft Sap en rusfift Lap fra Ponoi (KolaHalvøens Øftpynt ved bet Hvide Hav). I Norge har ben lappifte Befoltning i be fidfte 300 Aar tiltaget, ifær i Finmarken, faaledes at Benæv: neljen „uddsende Race” for bette Lands Ved- fommenbe ikke er forreft. J Sverige har de heller iffe aftaget, hvilket berimob er Tilfjældet i Finland og Rusland.
J Norge, Sverige og Finland ere Lap: perne Broteftanter. De faa her den famme Stoleundervisning fom andre af Landets Børn, og funne derfor alle læfe, en hel Del af bem funne ogfaa ffrive fit eget Sprog. J Rustand høre be til ben græft:fatholfte Bekjendelſe og faa ingen Gtoleundervisning. Saa ftor Lighed ber end er mellem bet lappiffe og finfte Sprog, faa ftor Ulighed er ber alligevel mellem disſe to Folks Udfeende og Karakter. Lappen, mindre of Vakſt end Finnen, er ogfaa i mange Hen: feenber fom et Barn : ligeoverfor denne. Lap: pen8 Sind er ftlle, frebeligt og eftergivende. Fred er hans Valgiprog, om Yred er hans førfte Spørgsmaal, naar han fommer, og Fred er hans Ufftedsbhiljen, naar han gaar. Han er let paavirlelig og mobtagelig for Indtryk, men han glemmer ogfaa fnart bevifte Belgjerninger. Dmvendt ubmerfer Jinnen fig ved næften upaa: vixfelig Vedhængen ved fit eget. Folkenavnet, hvormed Lapperne benævne fig felo, ex bet famme overalt, nemlig Sabme el. Same, plur. Samek, el. Sabmela8, plur. Sabmela3ak, bet famme Navn, hvormed ogfaa Finnerne benævne fig, nemlig Suo malainen, plur. Suomalai- set. Stoben til dette Fællesnavn er Enftavelfes- ordet suom, som eller sam, og i flere af be finſt⸗ ugriſte Sprog vil man finde, at benne Rod har 2 $ovebbetybninger: 1) mørt, bunfel. 2) fumpig, vaab, bunfifuld. J Lappift forefommer ogfaa en Rob sam i Verbet sabmat: hvifte, tale fagte, og Sabme betyber altfaa ligetil en $vifter, En, fom taler fagte. Lapperne kunne tæntes at have givet fig felv bette bejfebne Navn lige over for mægtigere og mere bhøittalende Sollellag. Sine mægtigere Naboer, Nord:
X
innerhalb befjelben Landes. Lappen aus ben am mweiteften von einanber liegenden Gegenden innerhalb befjelben Landes verftehen cinander gegenfeitig midt; nod weniger verfteht ein normegifdjer ober [djmebijd)er Lappe einen ruffifdjen Lappen von Vonoi (bem öſtlichen Ende ver Halbinfel Kola am meiken Meere). Sn Norwegen hat bie lappifdje Bevölkerung in ben letten 300 Jahren jugenommen, be: fonber8 in Finmarken, ſodaß für biefes Land bie Bezeichnung „ausſterbende tace" nidt forrett ift. In Schweden haben fie aud nidt abgenommen, was bagegen in Rußland und Finnland ber Fall ijt.
In Norwegen, Schweden und Finnland find bie Lappen Broteftanten Sie erhalten bier benjelben SåHulunterridt wie die anbern Kinder be8 Landes unb fönnen babet alle lefen; ein gröferer Theil berjelben fann aud) [eine eigene Sprade fdjreiben. In Rupland gehören fie bem griechiſch-katholiſchen Glaubenabelennt- nifje an unb erhalten feinen. SåHulunterridt. So groß aud bie Aehnlichkeit der [appijdjen unb finnifden Sprade ijt, ebenfo groß ift bod) ber Unterſchied biefer beiden Völker im Aus- fehen unb Gharalter. Der Lappe, einer von Wuchs als der Finne, ift aud) in vielen Bezie: Bungen jenem gegenüber mie eim Kind. Das Gemiith des Lappen ift ftill, friedlid unb nad gebenb. Friede ift fein Wahlſpruch; nad Friede tjt feine erfte JFrage, menn er fommt, und Fricde fein Abſchiedsgruß, menn er geht. Gr lågt fid) leidjt beeinfluffen und ijt für Ginbrüde empfáng: lid, aber er vergiBt aud bald ibm bewieſene Wobhlthaten. Umgekehrt jeidjnet fid) ber Finne burd) beinahe unzugånglides JFefthången an bem eigenen aus. Der Volksname, womit bie Lappen fid) jelbjt benennen, ift überall berfelbe, nåmlid Sabme ob. Same, plur. Samek, ob. Sab- meleà, plur. Sabmele2ak, berfelbe Name, mo: mit fid aud bie Sinnen benennen, nümlid Suomalainen, piwr. Suomalsiset. Die Wurjel dieſes gemeinſchaftlichen Namens ift das einſilbige Wort suom, som oder sam, unb in mehreren ber finni[d)-ugrijdjen Sprachen wird man finden, bof biefe Wurzel zwei Haupt- bebeutungen hat: 1) finfter, bunfel, 3) fumpfig, nag, bunjtig. iym Sappijdjen fommt aud eme Burjel sam vot im Berbum sabmat: fliftern, leije fpredjen, unb Sabme bebeutet alfo gerabeju ein Jlifterer, einer melder leife fpridt. Man lónnte annebmen, baf bie Lappen gegenüber müdjtigeren unb mehr lautfpredjenden Völkern fid) ſelbſt dieſen bejdjeibenen 9tamen gegeben haben. eine mådtigeren 9tad)baren, bie Nor: meger, nennt ber Lappe nämlich Dårro ober Darolaa. Dieſes Wort hat man in ber 9tegel abgeleitet von dårrit, betviigen, übervottbeilen im Handel (allein es follte bann eigentlid
XI
menbene, falde Lapperne nemlig Dàrro el. Darola&. Dette Ord har man i Regelen ublebet af dårrit, bebrage, fnybe i Handel (men bet ffulbe da hedde Dårrije, iffe Darro) eller af doarrot, Sv. torot, fjæmpe, flaaes, hvilket fynes time: ligere, og Ordet ftulbe ba betyde Slagsbroder. Man funbe ogfaa med nogen Grund ublebe Navnet af darrat: fnyſe, rafe, fom Mobfætning til bet Navn, hvormed apperne betegne fig fef» fom Sabme eller be fpagfærbige, fredelige eller bhviffende. Med Ruotala8 betegner be norjfe Rapper en Cvenjfe og med Suomala8 en Sinne. De [venffe Lapper falbe Svenfferne Taro eller Tarolaà. Med Ordet Laddelaa 2: Sanbmanb, Indlandsboer, betegnes baade en Svenite og Finne. Ruo&8ala8 betyder i Ul: minbeligbeb en Rusfer, men rusfifte Lapper falte bam Taralaine eller Taralana, i Lighed meb be norfle og jvenjfe Lappers Darola eller Tarolaà. Navnet Lap, Lapper, finit Lappa- lainen, rusfift Lopar, hvormed bette Folk nu i Silminbeligbeb benævnes, ev iffe gammelt. Det forefommer førfte Gang 5o8 Saxo Grammaticus omfring Yaret 1200. Tidligere blev be, fom endnu er Tilfældet i bet nordlige Norge, falbte Winner, men beite bragte Forvirring i For hold til Finnerne i Storfyrftenbømmet Finland, hvis til Norge indflyttede Gtammefæller man fer, men mindre vigtigt, faldte Kvæner af bet finſte Kainulainen, ,fØfterbotning”, Navn paa SBefolfningen i en enkelt Trakt af Finland, hvor fra ifær Indvandring af Finner til Norge et føregaaet. Rigtigſt vilde bet utvivlfomt have været, om man havde labet Lapperne og Sin nerne beholde fit eget nationale Navn og faldt bem Samer og Suomer og deres Cprog bet famiffe og fuomifte Sprog. Derved havde man unbgaaet al Forvirring og Mis- forítaaelfe. Navnet Lapper flammer ſandſyn⸗ ligvis fra ben finft:lappifte Nod loap el. lop, ber betyber Gnbe, fidfte Granje, Udfant, og rimeligvis har be faaet Navnet fra fine fybligere boende og bedre ftillebe Frænder, idet bisfe, efter ben almindelige Foreftilling, at jo lengere norbpaa et Folk bor, bes raaere er bet, brugte Navnet fom en foragtelig Beteg: nelje af bere8 norbligitboenbe Frænder. At ublede Navnet af lappa, Hule under en Klippe, fynes nof at ligge nær og Navnet ,Qule-
Dårrije, nidt Dàrro heifen) ober, mas tvafr- fdeinlidjer ift, von doarrot, Sv. torot, fümp: fen, prügeln, und bas Wort follte bann Rauf» bold bedeuten. Nicht ofne Grund könnte man aud) ben Namen von darrat: wüthen, rafen, Berleiten als Gegenfag ju bem Namen, womit bie Lappen fid) ſelbſt als Sabme oder bie ac bulbigen, friedliden, fliifternden, bezeichnen. Mit Ruotala8 beeidnen bie norwegiſchen Sappen einen Cdjmeben unb mit Suomolas einen Sinnen. Die [djmebifden Lappen nen- nen bie Såmeden Taro over Tarolaà. Mit dem Worte Laddelaa, b. h. Landmann, Feftlandabemohner, bejeidjnen fie ſowohl einen Schweden als einen Sinnen. Ruo88alaà heift gemöbnlid ein Rufje, aber bie ruffifdjen Lappen nennen ibn Taralaine ober Taralans, gleid bem Darola8 ober Tarola8 ber normegifdjen unb fdmedifden Lappen. Der Name Lappe, Sappen, finnifd) Lappalainen, ruffifd Lopar, womit man bieje8 Volk je&t gewöhnlich bejeid net, ijt nidt alt. Gr fommt jum erften Mal bei Saxo Grammaticus um bas Jahr 1200 vor. Srüfer murden fie, mie jet nod) im nördlidjen Norwegen der Fall ijt, Finnen genannt; dies bradjte jebod) Bermirrung in bie Verhåltniffe ju ben JFinnen im Grofkherzogthum Finnland, befjen nad) 9tormegen eingewanderte Stammes- brüber man bier, menn aud) meniger riktig, f»ünen nannte, von dem finnifden Kainu- lainen, ,Defterbotning", bem Namen ber Bevöl: ferung einer einjelnen Gegend Finnlands, von too aus bie Einmanderung ber Finnen nad Normegen beſonders gegangen ift. Um ridtig: ften würde e8 unzweifelhaft gemefen fein, menn man ben Sappen unb Ginnen ihre eigenen nationalen Namen hätte behalten laffen und fie felbjt Samen und Suomen, ihre Sprade bie fami[d)e unb bie fuomifde genannt. bhåtte. SDaburdj mürbe man aller Bermirrung und Migverftåndnifje entgangen fein. Der Name Lappe ftammt wahrſcheinlich von der finnifd- Lappifdjen Wurzel loap oder lop, meldje Ende, lete Grenze, entlegene Gegend bedeutet, unb wahrſcheinlich haben fie biefen Namen von ihren ſüdlicher wohnenden und befjer fituirten Ver: wandten erhalten, inbem leftere nad) ber alf. gemeinen Vorftellung, je meiter nórblid) ein Volk wohnt, befto roher fei e3, biefen Namen al8 eine verådtlide Benennung ihrer nörd: lichſt wohnenden Verwandten gebraudten. Den Namen von lappa, Höhle unter einer Klippe, abjuleiten, fdeint allerdings nahe 3u liegen unb
XII
beboere” iffe. faa urimeligt, men ben førfte Ubledning er bog ben fandfynligfte.
Det lappijffe Sprog fan inddeleg i minbft fire Hoveddialekter: 1) Nord: lanbs8:SDialeften i norft og foenft Nord- land. 2) Finmarks- og Dorneå Dialekt ten å norjf Finmarken og fvenft Lapmarfen. 3) Enare-Dialekten i bet. nordlige Fin— land og Rusland veftenfor Jmandraføen og 4) Dialekten øftenfor Jmandra eller Ponoi- Dialekten (i ben oſtlige Del af Nusfifl Saplanb). *)
1) Med Henfyn til Lappernes Kulturtrin, fprog- lige og ethnografifte Forhold forøvrigt henvijer jeg til mine to Glrifter:
En Sommer i Finmarken, Rusfift, Lapland og Mordlareten. 2den llbg. Chrifttania.
ber Name „Höhlenbewohner“ nidt fo unwahr⸗ ideinlid; bie. erfte Herleitung ift jebod) bie mabridjeinlidfte.
Die lappiſche Sprache ift menigftens in vier Qauptbialefte einjuteilen: 1) Der Nordlands: Dialekt im normegifden und ſchwediſchen Nordland. 2) Der Finmarks⸗ und Torneå: Dialett im normegijden Fin- marten unb ſchwediſchen Lappmarten. 3) Der Enare-Dialekt im nórbliden Finnland unb Rußland meftlid vom Jmandra:See und 4) Der Dialekt ójtli) vom Gmandra oder ber Ponoi-Dialekt (im diliden Theile ves ruſſiſchen Lapplands). !)
') Beiteres über bie Sufturftufe, bie ſprachlichen
unb 'ethnograpbifden Berhåltnifje ber Lappen in meinen zwei Såriften:
1880.
Lappift Mythologi, Eventyr og Foltefagn. Chrifttania 1871. (Ins Seutjdje überjegt in
Poeſtion's ,Lapplåndifide Mården"
Pag. 383, 510 u. f. w.: The folk-tales of the Laps.
Bien 1886, ing Cnglijde in Notes and Queries.
1885, By W. Henry Jones. London).
OvERSIGT
OVER
DET LAPPISKE SPROGS
FORMLÆRE
4 «0o om QOO UM UM M cO» M vD=SID NAS D-
om m — — =o
e m pe =P
814 8 15. 8 16. 817.
Indhold.
Bogſtaverne og deres Udtale — Die Buchſtaben unb ihre Ausſprache.
Diftonger og Triftonger — Diphtonge unb Triphtonge
Accent og Kvantitet — Accent unb Quantitåt . . Vokalforandringer — VBerånderungen ber Vokale fonjonantforanbringer — VBerånderungen ber Konfonanten
Kjøn — Gejdlegt .
Dellination . . . L ++ — Adjektivernes dobbelte Form — Die — Form d Wbjeltive . Kompuration . ;
Talord — Hahlmörter .
Pronomina: personalia, —— uffixa, PE — et inter-
rogativa, indefluita . Verba . : Afledede Ord — Abyelitete Sister Substantiva (1—26) Adjectiva (1—23) . Verba (1—28) . D ROI Adverbia (¶ ßß
XV
$1 Bogftaverne og deres Udtale.
$ 1. Die Budftaben unb ihre Ausfprade.
a (&, 8) b. d. å 3. 3. e(&. f. g. g. h. i. j. k. 1. m. n. n. 0 (0). p. r. 9. 8. ( t. e. & u(ü) v. y. e. à.
å betegner en Mellemlyb mellem a og æ fom engelff a i man.
å betegner en fort Mellemlyb mellem a og å fom engl. a i what.
å betegner et aanbenbe d, engl. th i the father, isl. 8 i fadir, danſt d i Madvig, nygreft di Eaddda. Dialeltift bliver bet r ligefom å ſonderjydſt far (ad), nedertydſt harr f. hadd (havde), nordfrifift tid med Mellem: lyd af 6 og r.
% betegner ds (dz) omtrent fom ital. z i mezzo.
z betegner dzh, engl. j i John, ital. g i ge- nere, franjf dj i djin.
& betegner et meget høit e, naften fom i, om: trent fom engl. e i houses, banjt e i et, ital. e i vénti (tyve).
gg finger nærmeft fom kg, ligner bet banfle gg i ligge, jfr. angelfarift liegan!; i8lanbjt gg i vagga (Bugge); helgelandfl begge?.
gj betegner palatalt g, finger fom en Mellem: lyb af dj og gj, fom i norfte Dialekter liggja, ungarif gy i Magyar.
& betegner et aandende g, banjf g i Dagmar, isl. g i draga, jfr. gammelnorft dragha, øfterbalft stugu, haggel; nygr. y i yæupa.
k faar bialeftift en palatal Udtale foran e: dakie (Tag) f. dake.
I faar foran k, g, bm, r, v en »tyle, fupra- bental Udtale (med opabbøiet Tungeſpids),
ber ligner bet »tyffe« (fafuminale) norife 1
å Ols?; bet faar et flygtigt Efterflag (Glide- lyd) af et dunkelt e: cæl*kka, gal*gga. er den guituralnajale Konfonant fom ng i norff, danſt Sang, [venit sång, tybjf Ge- sang, engl song, forftjellig fra ben franffe Naſalvokal i sang. n bliver bioleftijt pala: talt foran e: mannje og lyder ba fom fr. gn i signet,
3 €. Joh. Storm, Engliſche Philologie S. 40.
E-]
å bejeidjnet einen Mittellaut zwiſchen a und å wie bas englifde a in man.
å beeidnet einen furjen Mittellaut wwiſchen a unb o tie bas engl. a in what.
å beeidnet ein fpirantifdes d, engl. th in the father, bán. d in Madvig, neugtied. å in Edda. SDioleftijd) wird e8 r wie im jüb. jütlánb. far ft. fad (Sap), nieberb. harr ft. hadd, norbfrief. tid mit Zwiſchenlaut von d unb r gefprodjen.
5, bezeichnet ds (dz), ungefähr mie ital. z in mezzo.
3 begeidjnet dzh, engl. j in John, ital. g in genere, ftenj. dj in djin.
& beeidnet ein febr hohes e, falt i, ungefåhr wie engl. e in houses, bån. e in et, ital. e in vénti (zwanzig).
gg flingt junüdjft wie kg, ähnlich bem bàn. gg in ligge (liegen), vgl. angelfådf. liogan! ; islånd. gg in vagga (Wiege); norm. Dial. v. Nordland begge (beide)?.
gj bezeichnet palatales g, klingt wie ein Mittel: laut zwiſchen dj unb gj, mie in norm. Dia leften liggja (liegen), ungar. gy in Magyar.
g bezeichnet ein [pirantije8 g, bünijf g in Dagmar, isl. g in draga, vgl. altnorw. Schreibung dragha, oftnorm. stugu (Stube), haggel ($agel); neugr. y in ydupa.
k wird bialeftijd) vor e palatal gefprodjen: dakie (Dad) ft. dake.
I nimmt vor k, g, bm, r, v einen »biden«, fuptabentalen Laut (mit aufmårts gebogener Bungenfpige) an, ähnlich bem norm. »biden« (fafuminalen) I in Ola; e8 mirb mit einem flidjtigen Nachſchlag (Gleitlaut) von bunt. lem e gefprodjen: cælskka, gal*gga.
n ift ber gutturalnafale Konfonant wie ng im norw., bån. Sang, fåwed. sång, im beut: fen Gesang, engl song; verfdieden von bem fran;. Nafalvofal in sang. Dialektiſch
wird m vor e palatal: mannje, unb lautet
bann vie fran. gn in signe.*
? Storm, Norvegia I, 76. 85. ? Gtorm, Engl.
Phil. 28. Norvegia I, 105. * Storm, Engl. Phil. 47. Gött. Gel. Uuz. 1881 G. 894.
XVI
6 alene ubtale8 fom ø; i Diftongen uó mellem o og e, fom ofte i Tydft. i
B ubtale8 fom tydſt sch, engl. sh, franff ch.
t betegner et aanbenbe t fom engl. th i thing, isl. p i Ping, nygt. 9 i Oro. — SDialel tift ubtales bet næften fom s.
€ ubtale8 fom te, tyff z, polit o.
d udtales fom tybft tscli, engl. ch, ital. e i Cicerone.
ü (fun i tusf. Sapp.) ubtales fom bet dunkle vusfiffe bl i oburp, Søn, et tilbagetruftet i med Tungeryggen hævet mob ben Daarbe Gane.! Den førfte af to Baarbe Dobbeltfonfonanter (ifær kk) gaar ofte om til en taus Ubaan- bing eller »ftemmeløs 3Bofal«, ber Iyber fom et fvagt h, f. Gr. dokkat fom Cohkat, sukkis fom suhkis, mittedet fom mihtedet eic.; famme Syd i finft (foenif) ihminen (Mennefte), gubbranbsbalft. goht, godt, isl. gott, dóttir.?
Bogſtaverne d, 5, 3, g, m og t forefomm itle fom førfte Bogſtav i noget Ord.
ö alleinftehend [autet-ó, aber im Diphtong ud wiſchen o und e, wie oft im Deutſchen.
B lautet wie beutfdes ach, engl. sh, frang. ch.
t begeid)net ein fpirantifdjes t, moie engl. th in thing, islånd. D in Ping, neugriedj. 9 in ANvor.
€ lautet mie te, deutſches z, polnijd) c.
d lautet wie deutfdjes tech, engl. ch, ital. c in Cicerone.
å (nur im vuff. Lapp.) lautet wie bas bunfíe ruffifdje x1 in oburb, Sohn, ein juriidge jogene8 i mit bem Sungenrüden gegen ben harten Gaumen. gefoben.!
Der erftere von zwei harten Doppelfonfonanten (befonder8 kk) geht oft in einen jtimmtofen Hauch (»ftimmlofen 33ofa[«) über, ber mie ein ſchwaches h lautet, 3. $8. dokkat wie tohkat, sukkis wie suhkis, mittedet mit mihtedet etc.; berfelbe Laut im finnifdjen ihminen (3Renjd), im motm. Dialekt vom Gudbrandsdal goht ft. gott. (gute8), islånd. gott, döttir.
Die Budftaben d, z, 3, g, r unb t fommen mie im Unlaut vor.
82.
Diftonger.
Diphtonge.
Egentlige (eigentlide) os. uo (ud). ie (im). ua (ea, ei, uå, oe, ye). ' egentlige (uneigentlide) au (üu) æu, eu, ou (du). ai (üi); æi, ei; oi (Oi). ui (Ui). iu.
Triftonger. oai. En Diftong eller Triftong udgjør fun én Stavelje, f. EN. oaid-net, vuoig - na, boat - ta.
$3. Accent og Kvantitet.
Accenten falber altid paa lfte, bie, 5te etc. Stavelfe, f. EK. rókkadàlaBtüvvat. Kvanti: teten ev her å bette Lexikon betegnet paa (eb: vanlig Maade med - for lang og — for fort Stavelfe.
84.
SBofalforanbringer. Foran u, i og & i en efterfølgende Sta velje foranbre8 i forangaaenbe Stavelfe af Drd å ben norſte og rusfifte Dialekt:
uoi (udi).
Tan Triphthonge.
iei.
Ein Diphtong ober Triphtong bilbet nur eine Silbe: oaid-net, vuoig-na, bost-ta.
$3. Accént und Duantitüt,
Der Accent ruht immer auf ber 1jten, 3ten, Sten etc. Silbe: rökkadålastuvvat. Wie ge wöhnlich wird aud in biejem Wörterbudje bie Linge ber Silben mit -, bie furje mit — be: zeichnet.
84.
Veränderungen der Vokale.
Wenn in eine Silbe u, i, & eintreten, werden bie Vokale ber vorhergehenden Silbe in folgenber Weiſe vetünbert im norwegiſchen und rusfifden Dialekt:
! €torm, Engl. Phil. 36. * Storm, Norvegia I, 60. I. 8. Sundell, Nyare bidrag till kinnedom
om de svenska landsmålen, I, 86.
XVII
:e — e, f. EN. ællet-ellim. hæittet-heittim-heitté.
oa — o. goatte-godi. oaidnet-oidnim. boattet-botték. uo (uö) — u. juökket-jukkim. suolo-sullu. guoibme-guimi. ie — i. gietta-gitti. diettet-ditték. nieida-niiddi.
$5. $5.
Konfonantforandringer.
En Konfonantforbindelfe fan under et Ords Bøining forfvages (i lukket Gtavelfe) og igjen forftærtes (i aaben Stavelfe). De Konfonanter, hvormed faaban Forandring fan foregaa, kaldes berfor Kjendekonſonanter eller Karakterbogſtaver.
Gutturales. kk fan forfvages til Å gg wird gefdmådt ju g
es j
E —— 1
m —— 1 Labiales.
pp fan forfvages til I v bb wird gefdmådt qu b
vv — k —— f —— M g —— bm mm — m $ 6. fign.
Det lappiffe Sprog mangler Artikel. Genus eller Rjønnet betegnes heller iffe ved færegne Cnbeljer. Skal Kjønnet betegnes for levende SBefener, fler dette ved egne Ord, f. EK. olmai, Mand, nisson, Kvinde, nieidda, Pige, alddo, Simle, gussa, fto etc.
$7. Detlination. Kafus og Kafusendelferne i de 3 Hoved- bialefter og i bet nærbeflægtede finſte Sprog ere følgende:
Verånderungen bert Konfonanten.
Eine Verbinbung mehrerer Konfonanten fann burd Wlerion eines Wortes gefdmådt (im gefdlofjener Silbe) unb wieder verftårkt (in offener Silbe) merben. Die Konfonanten, melde eine foldje Berånderung erleiden finnen, werden Kennfonfonanten oder Gharakterbud ftaben genannt.
Linguales. tt fan forfvages til H dd wird gefdmådt u å dd — d
—
TT —— r
" —— l
dn
nn — n Dentales.
ss fon forfvages til s
B8 mirb geſchwächt ju a 55 — 5 3 — 3 ee — e e —— e 8 6. Geſchlecht.
Die lappiſche Sprache hat keinen Artikel. Das Geſchlecht wird auch nicht durch beſondere Endungen gelenn;eidjnet, bei lebenden Weſen aber durch eigene Wörter: nisson, Weib, nieid- da, Mädchen, alddo, Rennkuh, gussa, Kuh.
87. Deklination. Die Kaſus mit den Kaſuszeichen in den 3 Hauptdialekten und in der engverwandten finniſche Sprache ſind folgende: n
* unonb- um (s88ur) urn$- aut- |. ut- "AYINUSUI —2R unnb- kj (am far- 'ur- m) *eui- *ur- uire$- aui- 8520111407) | *8NAHDIIPIDAT u- u- u- u- ur- u- vUul- 'eur- | gu- 'eu- "4188 (oxfns uno) | snagymuy * s- $- 84 8- 8- 1941- I8X- "aumjsunaT, = = ten — res = S og- 9sj- "agojoAT en- "wd- *$na32)4) (efe;-) (ee) | wm- *eu- | 9u- "m- | (gen) | "exe | gnr enr | 9n- Cen- "awsogy- e EM — rs — — — sur ett- "ay — — — — = E m mur. "EYD-| mu- "en- "auy SUYDJUIUNUYSUT d — — r == x ville "ep | sII- "eri" "assopy. (omlfns ouis) ep!- M snap | ope pr r 991 %1- YÅ- u- 1- *w- oe MI Ye] T- urret- urqr- | uaos- 'U-Y- "apum — 35- — 16- 151- js- fist- 'BISI- | vj8- "ejs- "aupyy *$na3420907T u- — ur- 'ufr- — Ul- 'dUst- | U- '9uS- |mwesr- 'BESI- | wse- *ess- "atssouT "enagipanq. — — fi- 3ft- |pene- 'p- M — wonooy "no333u00) p- tr x rdi E I- u- U3)- *üaj- amus — Y PR — 1- pſi 3fi- — u⸗ (4) q- | mr tr Cantang "SNAYDUPUON »- — — = Y- = Y == FOUMUON wq. md id
Pung
"dva 'ma015 'ádog Ing dva "qao
XIX
Sy Lerifonet anføres Nominativ og Genitiv af alle ufammenfatte Cubftantiver og Adjektiver. Anfores ingen Geniti», da er jamme lig No- minativ.
Subftantiverne i ben norft-lappifte Dialekt funne inddeles i 2 Ufdelinger. Den ferite omfatter Subftantiver, hvis Ctamme beftaar af lige Antal Ctavelfer, ben anden Gubftantiver hvis Stamme beftaar af ulige Antal Staveljer. Stammen findes i lfte UAfdeling i Nom., i den i Gen.
Im Wörterbudje werden Nominativ unb Geneti aller nidt jujammengelegter Subftantive unb Adjektive angefüfrt; menn Genitiv nidt angeführt ift, ift berjelbe bem Nominativ gleid.
Die Cubftantive bes normeg.:lapp. Dia lettes fónnen in 2 Abtheilungen getheilt merben. Der erften gehören biejenigen, beren Stamm eine gerabe Silbenzahl umfapt, der smeiten bie, beren Stamm eine ungerade Anzahl Silben hat. Der Stamm ift in ber Iften Abtheilung im Nom., in ber 2ten im Gen. ju finden.
N. Lapp. å lfte Abtheil. ! 2te 9 btbeil. Singularis. Singularis. Nom. gietta jakke muotto nager gama sæmo Inf. gieda jage muodo nakkara gabmaga sæbmona Gen. gieda jage muodo nakkara ' gabmaga sæbmona gitti jakkai muttui nakkari gabmagi sæbmoni 2 — — brad | nakkaras- | gabmagas- | sæbmonas- Loc. giedast jagest muodost nakkarest gabmagest sæbmonest Com. giedain jagin muodoin nakkarin gabmagin sæbmonin Car. —gieda-taga jage-tags muodo-taga nakkartaga gabmag-taga sæbmon-taga Praed. giettan jakken ^ muotton . nageren gaman sæmon Pluralis. Pluralis.
Nom. giedak jagek muodok nakkarak gabmagak sæbmonak Inf. 'giedaid jagid muodoid nakkarid gabmagid sæbmonid Gen. giedsi jagi muodoi nak kari gabmagi stebmoni -
giedaidi jagidi muodoidi nakkaridi gabmagidi ^ (seebmonidi
E ac — Ius enl | gabmagidas- red
Loc. giedain jagin muodoin nakkarin gabmagin sæbmonin
Car. giedai-guim jagi-guim — muodoi-guim Com. giedai-taga jagi-taga
Praed. giettan jakken
muodoi-taga muottan
Den væfentligfte Forffjel mellem Iſte og 2ben Afdeling er, fom bet vil fee8, ben, at Subftantiver af lfte Afdeling fave bhaarde Kjendefonfonanter i Nom. AU. og Praed. men fvage Sjenbelon[onantet i alle be pvrige Kafus. Subftantiver af den Afdeling have
nakkari-guim gabmagi-guim sæbmoni-guim nakkari-taga gabmagi-taga sæbmoni-taga
nageren gaman sæmon.
Der wejentlidje Unteridied zwiſchen lfter unb 2ter Abtheilung ift, tie man fieht, ber: jenige, bag bie Subſt. lfter Abth. im Nom. All. unb Praed. farte, in allen übrigen Rafus ſchwache Kennfonfonanten haben. Die Cubjt.
ter Abtheil. bagegen haben im Nom. unb. n*
XX
Perimob fvage Kjendefonfonanter i Nom. og Praed. men haarde Sjendefonfonanter i be øvrige Kafus. Den famme Regel gjælder ber: imod ilfe i ben fvenft-lappiffe Dialekt, i hvilken Subftantiverne under hele Bøiningen beholde uforanbrede Konfonanter.
Com. Plur. famt Car. Sing. og Plur. funne å Norft Lappift iffe egentlig kaldes Ka— fus, ba be bannes ved be fraftillelige Poft- pofitioner taga og guim (guoibme).
Praed. ſchwache, in ben übrigen Kafus harte Kennfonfonanten. Im fmedifd-lappifdjen Dia: left aber behalten bie Cubftantive die fonjo- nanten unverånbert burd bie ganje Flerion.
Com. Plur. fammt Car. Sing. und Plur. find im Normeg.:Lapp. eigentlid nidt als Ka— fus aufjufüfren, infofern fie burd bie trenn- baren Poftpofitionen taga unb guim (guoibme) gebilbet werben,
€. app. Singularis.
Nom kåta juolke piktes kabmak Inf. kåteb juolkeb piktaseb kabmakeb Gen. kåten juolken piktasen kabmaken
kåti juolkai piktasi kabmaki 4 | kütas- | juolkas- | piktasas- | kabmakas-
kåtesne juolkesne piktasesne kabmakesne Læ. | katest | juolkest | piktasest | kabmakest Com. kåtin juolkin piktasin kabmakin Car. kåtatak juolketak piktasatta kabmeketta Praed. kåten juolken piktasen kabmaken
Pluralis.
Nom. kütah juolkeh — piktaseh kabmakeh Inf. káti juolki piktasi kabmaki Gen. kátit juolkit piktasit kabmakit Ail. kátiti juolkiti piktasiti kabmakiti
kåtisne juolkisne piktasisne kabmakisne Lo. | kåtist | juolkist | piktasist kabmakist Com. kåtikum juolkikum piktasikum kabmakikum Car. kütitak juolkitak piktasitak kabmakitak Praed. kåten juolken piktasen kabmaken.
Sy Rusfift Lappift foregaar under Subftan- tiverne8 Bøining Konfonantforandringer omtrent fom i Norſt Lappift.
Im Ruff.-Lappifdjen verden måhrend ber Beugung ungefåhr biefelben Konfonantenånde- vungen wie im Norw.:Lapp. vorgenommen.
91. 2app. Enare Lapp. Ser Lapp. Singularis. Singularis. Nom. kieta kit jikke lambes Inf. kieda kide jige lampas Gen. kieda kide jige lampas Al. kiettan kitte jikka lampse Loc. kiedast kidest jigest lampast Com. kiedain kidijn jigin lampsijn Car. kiedata kidha jigeha lampsetta Praed. ^ kiettan kitten jikken lambsen Partitiv. — kitted jikked lampsetted Instrum. —— kidel. jigel lambsel Pluralis. Pluralis. Nom. kiedah kide' jige lampas' Inf. kiedaid kitijt jigijt lampsijt Gen. kiedai kidij jigij lampsij All. kiedaid kidijt jigijt lampsijt Loc. kiedain kidijn jigijn lampsijn Com. kiedai-guim kitijguüim jigijguáim lampsijgu&im Car. kiedaita kidijha jigijha lampsijha Praed. ^ kiettan kitten jikken lambsen Parit. — kidijt jigijt lampsijt Instrum. — kidijguüim jigijguüim lempsijguüim
I Rusſiſt Sappijf gftenfor Jmandra paa ben Terſte Halvø forefommer to Kaſus, fom iffe findes i andre lappifte Dialekter, nemlig Instrumentalis Singl. og Partitivus Singl. Den førfte, ber ender paa -l og fvarer til ben finffe -lla, -Ià, betegner Middelet eller 9teb- ffabet, hvormed noget ubføres. Den forbindes med Drbftammen i bens foage Form, f. Ehſ. vancel, meb Baad; rosel, med Heft; juljgel, med Foden; palkel, med Kjep. I Plur. bruges Postp. guüim, f. GÅ, julgi-guüim. Parti tivus bruges ligeledes fun i Singl. I Plur.
Sym Rufj.:Lapp. dfilid vom Jmandra auf der Terſchen Halbinfel fommen zwei Kafus vor, bie fid in feinem anderen lappifdjen Dia: lette finben, nåmlid Instrumentalis Singl. unb Partitivus Singl. Durd ben erfteren, ber auf -1 ausgeht unb bem finnifden -lla, -1lå entfpridt, wird das Werfjeug ober Mittel bezeichnet, womit ober wodurch etma8 ausge. führt mird. Diefer Kafus wird mit bec ſchwachen Form des Wortftammes verbunden: vancel, mit Boot, rosel mit Pferd, juljgel mit bem Sup, palkel mit Gteden. Jm Plur. wird
XXII
bruges famme Form fom Inf. Plur. Den har i Singl. Endeljen -å el. -etted (ben førfte føies ifær til Nigeftavelfes, 2 el. 4-[tavel[e8 Ctammer, ben fidfte til 3-ftavelfes) og forekommer ifær 1) foran Postp. miljt; nammed miljt; millà& miljt; tadü miljt (jfr. 9t. Lapp. dade og made mield). 2) efter Zalorb: njelj loge peived; kolm pürhted; lok toafnetted. 3) efter tæl lende Adjektiv og Mængdejubftantiver: jennag olmnetted; tan vierjt liejped, olmnetted. 4) Gijter Compárativ: &uramp prorokked, Salomonned.
$8. Sibjeftiverne8 bobbelte Form.
Adjektiver bøies fom Subftantiver og inb- bele8 for Norft Lappift SBebfommenbe i 2 Afdelinger fom bisfe. De famme Konfonant: og Bokalforandringer foregaa fom hos Cub. flantiverne, tun beholdes i 2-ftavige Adjektiver Stammens a foran Allativs i; f. EM. jalla, AM. jellai (iffe jalli fom jokke, jokki). Nogle Adjektiver have forſtjellig Form, efter: fom be ſtaa foran Gubftantivet (vedf.) eller efter Subftantivet (eneft.). Den eneftaaende Form opføres. i Lerifonet fom Qovebform. Un- føres ingen vedføiet Form, ba er denne lig Hovedformen.
Postp. guüim gebraucht: julgi-guttim. Eben: falls wird aud ber Partitivus nur im Singl. gebraudt. Im Plur. mird biefelbe Form mie im Inf. Plur. gebraudt. Die Endung im Singl. ift -& ober -etted (erftere beſonders bei gerader An⸗ zahl Silben (2 ob. 4), Iegtere bei 3-filbigen Ståm: men) Dieſer Kafus Bat namentlid) [eine An⸗ wenbdung 1) vor ber Posip. miljt; nammed miljt; millàd miljt; tad& miljt (cfr. Norw. Rapp. dade, made mield) 2) nad Zahl⸗ wörtern: njelj loge peived; kolm pårhted; lok toafnetted; 3) nad) zählenden Sfbjeftioen und Gubftantiven, melde eine Menge aus- brüden; 4) nad bem Comparaliv: Buramp prorokked, Salomonned.
$ 8. Die boppelte Form ber Adjektive. Die Abjektive werben wie bie Subftantive deklinirt und jerfallen im Norm.«Lapp. in dier felben 2 Abtheilungen. Die nåmliden Ver ünberungen ber Konfonanten und Vokale wie bei ben Gubftantiven finben aud hier Statt, nur wird in jmeifilbigen 9[bjeftioen bas a des Stammes vor bem i des Allativs beibehalten: jalla, AT. jallai (nidjt jalli toie jokke, jokki). Ginige Adjektive nehmen eine verfdiedene Form an, je nadjbem fie irem GSubftantive antepo: nirt (,vebf.”) ober poftponirt (,eneft.") find. Die poftponirte (alleinftehende) Form wird im Wörterbuche als Hauptform aufgefiihrt. Menn lene anteponirte (angefügte) Form angefübrt wird, ijt biefelbe mit ber Hauptform gleidjlautend.
N. Lap. Logje, vebf. lojes; asetæbme-tes; gædgai-gas; govdag-govdda; vielggad-
vilggis; galmas-galbma. kedkajes.
€. Lap. Loje-lojes;
assetebme-tes; velkok-kokes; kedkai-
9t. Lap. Lavved-lavdes; öaljmhem-taljmhemes.
g 9.
Komparation.
Komparativ Cnbelfe i N. Lapp. er -b | el. -bbo (-abbo, -übbo el. -ebbo) og Guper- lativs -mus for Adj. i Almindelighed og -muå for Adj. ber have Stedsbetydning. Sv. Lapp. har -b (-bu, -ub el. -ubbu) og -mus el. -umus. R. Lap. har -amp el. -ap og -mus. Toſtavelſes Abjektivers Kjendbetonfonanter for: fvage8 i MN. Lap. baade foran b- og -mus el. -muå. .
Die Gnbung be8 ftomparatio8 im Norw. Sapp. ift -b ob. -bbo (-abbo, -åbbo ob. -ebbo) unb be8 Guperlafio8 -mus, bei Abjeltiven lofaler Beeidnung -muå. GCdjmeb.Sapp.: -b (-bu, -ub ob. -ubbu) und -mus ob. -umus. Ruſſ.⸗Lapp. -amp ober -ap unb -mus. Die Kennfonfonanten zweiſilbiger Abjektive werden im Norw.«Lapp. vor -b unb -mus ober -muå
geſchwächt.
: XXIII
91. Lapp.
Positivus. Comparativus. Superlativus. Nuorra nuorab nuoramus buürre buóreb buüremus gitovaå gitovazab gitova3amus manne maneb manemuå allag aleb alemus boares boarrasabbo boarramus mem | assab | assamus
assajübbo assajümus gæppad gæppadåbbo gæppadåmus oasetæbme oasetübbo oasetümmus, €. Lapp. Nuora nuorab nuoremus puore puoreb puoremus manga mangeb mangemus pores porasubbu porasumus jerbmak jerbmakub jerbmakumus toskes toskasub Coskasumus. 9t. Lapp. Sur fureamp Buremus pur pureamp puremus nür nürmp nürmus tahpüid tahvtümp tahtamus poares poarsemp poarsémus allüig alemp alemus.
Nogle Subftantiver, ber have Stebsbetyd- Ginige Subſtantive drilidjer Bedeutung ning, funne antage Gomparatioó og Superla: | finnen die Cnbungen bes Komparativs und tivs Endelſer og derved gaa over til at bÅve | peg Superlativs annehmen unb merden babutdj Ajettiver, f. EK. Adjektive, 3. B.
Sæidne - sæineb - sæinemuå. Gadde - gaddeb - gaddemuå. Vuodna - vuonab - vuonamuå. Dolla - dolab - dolamus.” Loaiddo - loaidob - loaidomuå o. f. v.
-
e
1
1
-
1000.
Soi LUPIS acier 20977 89
e
Falord.
N. Lapp. . Okta (1. okt, oft, oufta, akta). gudkte (guökta, gudft). golbma (golma, golm). njællje (njællja). vitta (vitte, vit). gutta (gutte, gut). diedda (tiet, gieca). gavce (gakce, gafce, gauce). . ovee (okce, oufee).
loge (lokke). . okta nubbe lokkai.
. gudkte —— . golbma . njellje . vitta.
. gutta
. diedda
, gavce
, ovce —— .guükte loge.
. okta goalmad lokkai. . njellje njeljad lokkai. . ovee loge.
.ovee logad lokkai.
. &udtte.
duhat (dufhat).
XXIV
8 10,
Cardinalia. €. Lapp. Akta (l. akte, akt).
kuökte (guökt, kuikte). kolbma (kolbme, kolm). nelje (njelje).
vita, (vit, vihta).
kota (kot, kuhta).
eta (Gita, kieta). kakce (kakei).
okee (okei). lokke (lohke, luhke).
akta nubbe lokkai l. akta lokkai naln. kuókte —— kolbma —— nelje —— vita —— kota —— Geta —— kakee —— okce —— kuókte lokke.
akta koalmad lokkai. nelje neljad lokkai. okce lokke.
okee lokkad lokkai. tuóte (&uete, tuehte).
tusan.
Babhlmörter.
R. Lapp. Akt (1. ükt, ökt, avt).
kuht (koht, kuaht, goakt). kolm (golm, koulm). njelje (nelje, njelj).
vit (viht).
kut (gut).
kiddem (gittem, &ettem). gakce (kave, kahkee).
okee (ahe, akee, öke). lok (logge, lohk, loahke,
loggje). aktümplok.
kuhtümplok. kolmümplok. njeljemplok. vittámplok.
kuttemplok.
kiétemplok. kaveemplok. akcemplok.
kuht lok.
kuht lok akt.
nelje lok nelje.
akce lok.
akee lok akce.
€uótte. Å tofant (doafant, dohhat).
N. app. lfte Vuostas. 2. nubbe. . goalmad. . ujeljad. . vidad.
3.
4
5.
6. guded.
7. &ietad,
8. gavead.
9. ovead.
10. logad.
11. okta nubbe logad (l. vuostas nubbe lokkai).
12. guökte nubbe logad.
17. &ietta nubbe logad.
20. guökte logad.
21. okta goalmad logad.
22. guökte goalmad logad.
. &uodad.
XXV
Ordinalia.
6. Lapp. vuostes. mubbe. kolmad. neljad. vitad. kutad. didad. kakead. okead. lokkad. okta ja lokkad (l. vuostes nybbe lokkai). kuokte ja lokkad. didad nubbe lokkai. kuokte lokkad. vuostes koalmad lokkai. nubbe koalmad lokkai. tuotad.
$11
Pronomina.
9t. Lapp. vuosmus (vusmus). numbe (nump). koalmant (kolmat). njeljant. vidant. kudant. kictant (ki3at). kaveant. ovcant (avcant). logant. &ktåmplogant.
kuhtåmplogant. kidtemplogant. kuhtlogant. kuhtlogant okt. kuhtlogant nump.
tuodant.
SBronominerne i Lappifl ere 1) perfonlige. | 2) bemonftrative. 3) fuffirive. 4) reflerive. 5) relative og interrogative. — 6) inbefinite. De perfonlige og fuffigive BPronominer have (i N. Lapp. og Sv. Lapp. men iffe over alt i 9t. Lapp.) 3 Numeri: Singularis, Dualis og Pluralis.
Cümmtlide Pronomen jerfallen in fedjs $Hauptllafjen: 1) perfönlide. 2) demonitrative. 3) fuffigive. 4) veflexive. 5) relative unb inter: vogative. 6) inbefinite. Die perfönliden unb fuffiriven Pronomina haben im N. Lapp. und Såw. Kapp. (nidt aber immer im R. Lapp.) brei Sablformen: Singularis, Dualis und Pluralis.
XXVI
Pronomina personalia.
Singularis. N. Lapp. | €. Lapp. 1 2 3 1. 2 3 N. Mon don son Mon am sodn ton son Inf. muo du su mu tu su Gen. mu du su Seg tu su mu AT. — dudnji sudnji munji ſtungi munje munjen (tunjen |sunjen Loc. must dust -sust muste tuste suste Ines. — — — musne tusne susne Com. muina duina suins muina tuina suina Car. mu-taga du-taga su-taga | muta tufa futs tota sota Pre ou. EE ER — tunjen sunjen munjen
Par. — — —|— — —
R. Lapp. 1. 2. 3. * Mon ton son mun * tono 80no muno
tonü sonü munüá Se :
tono dis mu munne [tunne sunne munje (tonne sonne munest ftonst sonst munst (tust sust muin zs sonijn
da tonijn E
muniin suin muta
tonta sonta munta
tunen " munün ionün sonün
' sonned tonnud sonnud.
XXVII
"ejruuos vjINUUOI Uumuuos utpuuor j8nuuos 3snuuoj 198UU08 188UU0J
muuos muuoy pinuuos pmuuoy Ipuuos muuor pinuuos pmuuor reuos|) . 10004 BUBO08 BUBO) u %
(ouod) «dog *
'"jruuour umuunu urmuuou
jenuunur
188UUB0U muunu
pmuuou )
TMmuuow
pmuuou
'eueul
reunul
"uso T
uafuns uafun 4810U08 X8J0U0J UrOUUOS urouuoj eusouos 9usouo; 380uuos 380uuo; Jrouos 110009 10UUOS 10UUoj uouuos ono Uouoj qouuos qouuoj
108 109
€ % "ddvg * 9
"rong
uofanur X9j0uou
urouuou
eusouour 180Uuou J10U0U
rouuour j ouou
Uouuour ) q0uuow
OR
*9*39)-0oupos
Utoupos
480upos
1p10upos oupos
oupos
1808
*3€e-oupop sfe-ouuour 49)
Uutoupop
jsoupop
Tproupop oupop oupop
wop
v «ddvg "6
UlOUUour '$40/)
— "oup 480uuom "O0T
pprouuou up
ouuow "420
ouuou "fur
Tour
1908
T
XXVIII
are poft
pofis vjuis *jun vifte j e] urgnsaffis wrend-rffg ufture yn 389uts ) 459un ) effte fin BOIS gun frure j frun j arffte affa ned) a2] frs fn '* % doy e
BJUTUI vfu virena-(rurur
Jern jseurur effra
Uru frarr rur )
iras
ig "TL
uofte Aero
urſis
eusofts
ssofts
uoſn ——
uif
eusefn 19301 tin
uafn
qefn
efn *
dd o
usanjq
uafru
Xeyefrur urefrur urfra
euso(fru 3sofru
fru
uofrur
uefru
qeftui
|
|
*93*-uts
un3-ure
830j-uIp
unnS-urp
XXIX
Pronomina demonstrativa. 50. Lapp.
Singl. Plur. N. Det duot dot Dak duok dok I. dam duom dom daid duoid doid G. dam duom dom dei duoi doi Al. dass duosa dosa daidi duoidi doidi L. dast duost dost dain duoin doin Co. daina duoina doina dai-guim duoi-guim doi-guim Ca. dam-taga duom-taga dom-taga dai-taga duoi-taga doi-taga Pr. denen duonen donen danen duonen donen. €. Lapp. 91. Lapp. Sing. - Plur. Bing. Plur. Tat Tat tak Non | tate tah | tatte | tük tab tait tan tait inf | tabma | taite 1 tümme | taide tan tan tai Gen. | tane tør | tanne | tåi tasa taite tasse å PIE | tas | teiti | tåså fune taste tast 3 Tes [s — s jum tasne taisne dn. eed | taidne — x, Com. taine taikum tain taigutim Car. tabta taita tåtta taitta tan — E ront | tane 73 tadå d Part. a — | tede Uem Instr. — — tälle —
Pronomina suffiza.
Posfesfive Pronominer har bet lappiſte Sprog ikke, men berimod Pronomina suffiza eller Anhangspronominer, ber [gie8 til Enden af Ord.
Poſſeſſive Pronomina hat bie lappifde Sprache nidt, bagegen aber Pronomina suf- fia oder Anhangspronomina, bie bem Ende ber Wörter angefiigt merden.
90. app. 6. Lapp. 31. Lapp. Finniſch. -mma -m -m d. Per. GN vm -ni ; -nt Sing. -d 23, — - — -si -ns& «se 8. — -8 -8 -nsá -me 1 -men — — -de 2 «ten — — . ; -sken 7388 å -skan — m -me -mek 1 | -n -mme -ne Å Plur. -dek 2 -te -nt -nne Sek! 8 ES E: — -88 -nsü.
Bed Guffiernes FVilføielfe i N. Lapp. mærfes med Henfyn til Kjendefonfonanterne: 1) Subftantiver af lfte Afdeling have i Gen. og Inf. Singl. haarbe fjenbefonjonanter foran lfe Perfons Suffir i dets 3 Talformer, men fvage Kjendefonfonanter foran den og die Perfons Suffir. I de øvrige Kafus er Kjende- fonfonanterne8 Forandring uafhængig af Suf- firerne. 2) Subftantiver af 2ben Afbeling have, naar Cuffirerne tilføies, haarde Kjendekonſo⸗ manter i famtlige Kafus. 3) I Pluralis have Suffixernes Tilføielje ingen Indflydelſe paa Kjendefonfonanterne.
Bei ber 9Infügung der Suffize im N. 9. merfe man binfidtlid ber Konfonanten: 1) Subftantive lfter Abtheilung haben in Gen. und Inf. Singl. fatte. Kennfonfonanten vor bem Suffig bet 1 Perfon in feinen 3 Hahl: formen, ſchwache &ennfonjonanten vot bem Suf⸗ figen ber 2 unb 3 Perfon. Jn ben übrigen Kaſus ift bie SBerünberung der fennfonjonanten von ben Suffixen unabhångig. 2) Subftantive 9ter Abtheilung haben, menn bie Cuffie ange- fügt werben, bharte fennfonjonanten in fåmt: lien ojus. 3) Im Pluralis ift tie An⸗ fügung ber Cuffig von feinem Ginflup auf bie. Kennfonfonanten. i
Singularis. Singularis. Dualis. Pluralis.
N giettam giettame giettamek 1.9. —* giettad giettade giettadek 2. Inf. giettam giettame giettamek 1. d | giedad giedade giedadek 2. Gen. giedas giedasga giedasek 3. " giettasam giettasæme giettasæmek 1. AU. giettasad giettasæde giettasædek 2. giettasis giettasæsga giettasæsek. 3.
XXXI Singl. Dual. Plur.
giedastam giedastæme giedastæmek 1.%. Loc giedastad giedastæde giedastædek 2. giedastés giedastæsga giedastæsek 3. giedainam giedainæme giedainæmek 1. Com. giedainad giedainæde giedainædek 2. | giedainés giedainæsga giedainæsek 3. giettanam giettanæme giettanæmek 1. Praed. 4giettanad giettanæde giettanædek 2. i giettanés giettanæsga giettanæsek. — 3.
Caritiv. ubtryftesJved Gen. og Postp. taga; giettam-taga, giedad-taga etc.
Der Caritivus wird burd) ben Genelivus und bie Posip. taga au8gebtüdt: giettam- taga, giedad-laga etc.
Pluralis. Singl. Dual. Plur.
Nom. giedaidam giedaidæme giedaidæmek 1. Inf. giedaidad giedaidæde giedaidædek 2. Gen. giedaides giedaidæsga giedaidæsek 3. giedaidasam giedaidasame giedaidasamek 1. Ail. | giedaidasad giedaidasade giedaidasadek 2. giedaidasas giedaidasasga giedaidasasek. 3.
(-sis) -sesga
-sesge
Loc. Plur. med Suffix er lig Com. Loc. Plur. mit Suffix ift bem Com.
Singl., og Praed. Plur. «x lig Praed. Singl. | Singl, Praed. Plur. bem Praed. Singl. Comi. Plur. ubtrytfes ved Posip. guim; | gled. Com. Plur. wirb burdj bie Posip. guim giedaidam-guim etc. Car. Plur. ubtryftes | ausgebrüdt: giedaidam-guim etc. Car. Plur. ved Posip. taga; giedaidam-taga eto. burdj bie. Posip. taga: giedaidam-taga etc.
Pronomina refleziva.
Pronom. 90. Rapp. jeB, Sv. Lapp. e$, Das Pronomen 9t. 9. je&, Schw. €. ee, 3t. Lapp. i& el. ji& el. jie&, bruges i Nom. | 9t. € i& ob. jie ob. jiee. Bat im Nom. ein uben Suffig: mon jes, moai jeta, mi jeta | Suffir: mon jeB, moai jeta, mi jeta etc. ete. iyorenet med Suffir har bet i Gen. | Mit bem Guffir verbunden hat bafjefbe im posfefiv og i be andre Rafus refleriv Betydning. | Gen. posfesfive, in ben anberen Kaſus veflerive
Bedeutung.
XXXII
9. Sapp. Singl. Dual. Plur. "
Gen. (Jettam jectame jettamek 1. P. [A [s jetade jetadek 2. Inf. lVjetas jetasga jeéasek 3 jetainam jetainæme jetainæmek 1. Com. i jetainad jetainæde jetainædek 2. jetaines jetainæsga jetainæsek 3. jectanam jettanæme jettanæmek 1. Praed. ijettanad jettanæde jettanædek — 2. jettanes jettanæsga jettanæsek. 3.
All. jeddasam etc. og Loc. jetastam ete. ere mindre brugelige, og iftebetfor famme bruges aldsesam el. allasam og aldam.
All. je&tasam etc. unb Loc. jetestam ete. finb meniger im Gebraud, man fagt viel- mehr aldsesam ober allasam unb aldam.
- Plur. Inf. (jetaidæme jetaidæmek 1.9. & jetaidæde jetaidædek 2. Gen. Vjetsidæsga í jetaidæsek. 3. Pronomen reflexivum allativum. Sing. Dual. Plur. 1.9. Aldsesam aldsesæme aldsesæmek 1. allasam 1. allasæme 1. allaseemek 2. aldsesad aldsesæde aldsesædek 1. allasad 1. allasæde l. allasædek 3. aldsesis aldsesæsga aldsesæsek I. allasis 1. allasæsga 1. allasædek. Pronomen reflexivum locativum. Singl. Dual. Plur. 1.%. Aldam aldame aldamek 2. aldad aldade aldadek
3. aldes aldesga aldesek.
XXXIII
Pronomina relativa et interrogativa.
Singularis. Nom. Gi gutte mi guabba guttemuå. Inf. gæn gude man guabba gudemuza. Gen. gen gude man guabba gudemuja. Au. gæsa (gsesa) masa guabbai gudemu33i. Loc. gest gudest mast guabbast gudemugast. Com. gæina gudin maina guabbain gudemu3ain. Car. — gæn-taga gude-taga man-taga guabba-taga gudemu3a-taga. Praed. gænen gutten manen guabban gudemu33an.
Pluralis.
Nom. Gæk gudek mak guabbak gudemu3ak. Inf. gæid gudid maid guabbaid gudemugaid. Gen. gei gudi mai guabbai gudemu3ai. All. gæidi gudidi maidi guabbaidi gudemu3aidi. Loc. gæin gudin main guabbain gudemu3ain. Com. gæi-guim gudi-guim mai-guim guabbai-guim — gudemu3ai-guim. Car. — gei-taga gudi-taga mai-taga guabbai-tega —— gudemujai-taga. Praed. gænen gutten manen guabban gudemu33an.
Lignende Bronominer findes ogfaa i de to andre Dialekter, f. CH. Sv. kå, kutte, mi, jukko, kosbba, 3t app. ki, kie, ku, mi kobünt, koambai.
Pr onomina
De oprindelige i N. Lapp. ere: muttom, soames, moadde, moaddes, juoga, ædnag, juökke, juökkeha8, buok, galle, galles, gal- lad, bvilfe 3 fidfte ogfaa eve interrogative. De affebebe ere bannebe ved Filføielje af -g el. «ge el. -gen til gi, gutte, mi, okta, guabba og guttemus. Ved Tilføielje af -ikkenes el. -ikkenessi (fom Delft) banne8 nogle, bet be: tegne en Almindelighed uden Horfljel. De bøies fom be Bronominer, hvoraf be ete af: ledede, f. Ekſ.:
Aehnliche Pronomina finden ſich auch in ben beiden anberen Dialekten: Schw. ki, kutte, mi, jukko, koabba, uff. ki, kie, ku, mi, kobün?, koambai.
indefinita.
Die utfprünglidjen im N. Lapp. find: muttom, soames, moadde, moaddes, juoga, ædnag, juókke, juókkehaà, buok, galle, galles, gallad, von benen bie 3 letten aud interrogatio find. Die abgeleiteten find burd) Sínfügung von -g ob. -ge ob. -gen an gi gutte, mi, okta, guabba unb guttemua ge: bildet. SDurdj Anhångung von -ikkenes ob. -ikkenessi (irgenb) merben einige Pronomina gan; allgemeiner Bedeutung gebildet. Diefelben werden mie biejenigen, von benen fie abgeleitet find, gebeugt, 3. B.:
m
XXXIV
S Serifonet anføres Inf. og lfte Perfons Praes. Anfores ingen lfte Perf. Praes., ba beholdes Verbets jenbefonjonanter uforan⸗ brebe. Actor- og Actio-Wormen af Substan- tivus famt Afledningsendelfen -goattet anføres iffe, ba bisfe funne føies til alle Berber.
De lappilfe Verber have 6 Modi: 1) Indicativus. 2) Conjunctivus. 3) Optativus (el. Conditionalis). 4) Imperativus: 5) Sub- stantivus og 6) Adjectivus. Yor be 3 Hoved⸗ tiber Nutid, Fortid og Fremtid har bet lap. pijte Berbum tun tvende enkelte Former, nemlig 1) Praesens, der tillige er Futurum, og 2) Imperfectum. Alle andre Tidsforhold ub. trykkes ved Hjælpeverbet let og Adjectivus af Govedbverbet. Berberne have i N. og Sv. Sappijt, men fun fjelben i 9t. Lapp. 3 Numeri, nemlig Singularis, Dualis og Pluralis. €t. hvert lappift Berbum har i Activ og Pasfiv 2 Hovedbøiningsmaader:
1) en almindelig eller befræftenbe
Bøining.
2) en negtenbe Bøining.
J ben bekreftende Bøining føles Endel: fene for be 3 Perſoner i be 3 Lal til felve Verbets almindelige Stamme. I ben. nægtende Bøining til nogle for famtlige Verber folles, nægtende Hjælpeord.
Berberne å ben bekræftende Bøining inb. deles for 9t. Sappijf Vedkommende i 3 Afde⸗
Singl. Plur. Singl. . Singl. Singl. Nom. Guttege gudekge gutteg giag guabbag. Inf. gudege gudidge gudeg gænag guabbag. Gen. | gudege gudige gudeg gænag guabbag. AIL. guttige gudidige (gæsag) gæsag guabbagi. (gæsage) (gudegidi) : Loc. gudestge gudinge gudestge gæstag guabbagest. (gudegest)
Com. gudinge gudige-guim gudegin gæinag guabbagin. ' Car. gudege-taga gudige-taga gudeg-taga gænag-taga guabbag-taga. Praed. guttenge guttenge- gudegen gænenag guabbagen. 8 11. Verba.
Sm Wörterbudje werden Inf. unb bas Praes. ber liten Perſon angefihrt; mo bie legtere Form nidjt mitaufgeführt ift, merben bie Kennfonfonanten bes Verbums nidt geünbert. Die Actor- und Actio-Formen des Substan- tivus fammt bie Ableitungsenbung -goattet werden nidjt angeführt, eil biefelben allen Beitmörtern angehångt merden fónnen.
Das lappijdje Verbum hat 6 Movi: 1) Indicativus. 9) Conjunclivus. 3) Optativus (Conditionalis). 4) Imperativus. 5) Sub- stantivus und 6) Adjectivus. Für bie 3 Hauptzeiten: Gegenmart, Bergangenheit unb Su: fun[t bat bas Lappifde nur mei einfade Formen: 1) Praesens, bad guglei Futurum ift, unb 2) Imperfectum. Alle anderen Beit: verhåltnifje merben burd) bas Hilfsverbum leet. unb ben Adjectivus be8 Hauptverbums aus- gebrüdt. Das Verbum hat im Storm. und Schw. Lapp., felten aber im 9t. &, 3 Jahl formen: Singularis, Dualis, Pluralis. Jedes Berbum hat im Aktiv und im Pasfiv 2 Haupt- formen ber Flexion:
1) eine allgemeine, affirmative Kon: jugation. 2) eine negative Ronjugation.
"n ber offirmativen Form merden bie Cnbungen der 3 Perfonen in ben 3 gab. formen dem allgemeinen Stamm bes Verbum angehångt. In ber negativen HFlerionsform
XXXV
linger: I. Berber, hvis Stamme beftaar af et lige (2, 4, 6 etc.) Antal Stavelfer. II. Verber, ber have en blandet Vøining eller dels bøies fom Verber af lfte, dels fom Verber af 3bje Afdeling. III. Verber, hvis Ctamme beftaar af et ulige (3, 5, 7 etc.) Antal Stavelfer.
treten bie Cnbungen an einige fümmtlidjen Berben gemeinfamen, verneinenben Hilfswörter.
Bei der affirmativen Flexion merden bie Berba im Norm. Lapp. in 3 Abtheilungen getbeilt: I. Berba, beren Ctamm eine gerade Unzahl Gilben hat. II. Verba von einer ge mifdten Flexion, b. h. bie theils nad) lfter, theils nad) 3ter Abtheilung gehen. III. Berba, deren Stamm eine ungerabe Anzahl Silben hat.
Tempus- unb. Modus-Suffixe. Ll unb II. Abth. IIl. Finniſch. Imperf. -i- -i- -i- Conjunct. -ta- -33a- -ne- Optativ. -Bi- Sv. -li- -ifei- -isi- (Conditional.) (-ipéi-) Imper. -ke- -ke- -ka- Substantivus. Actor. (je) -gje. «gje. -ja. Actio. -m -bme -ma Adjectivus. Praesens. -me, -men -me, -men -va. Praeter. -m- 9t. -ant -m -nut, -nyt. Personal-Suffize. N. Supp. Singl. Dual. Plur. 19. 2. 3 1 2. 3. L 2 3. Indicati. » -bætte -ba -p — -betet -k I (Praesens) | 2m: SK" digger cppa. Cha (p^ pet sk CILE Conjuncliv. -dne -ppe -v& -p «pet — -k. I II. (Praesens) | USES des — -bette -ba | -p -betet -k. III. -mek -dek — I. Imperf. | EEE -mek -dek -ge. I. II. Opfafis | pe ed GE — — -usga | -p -* -usek. I eter mo 7 75 |.dmo -e -usga | -p «t -usek. II. III.
nr
€. Lapp. Singl. Dual. Plur. 1$. 2 3. 1. 2. 3. 1 2. 3. Praesens, "> h — -n -beten — -ban -be -betet -h. 2 -ba Imperf. -b -h (-i-ije) | -men -ten -kan -me «ten — n- (ijen). -ke «te Imper. -m — -08 -n -ten -skan -b «te -08e -usah. 81. app. Singl. Dual. Plur. 19. 2. 3. 1. 2. 3. 1. 2. 3. Praesens. -m | -h — — -vette -b -p -betted — -b. «bet -vettet -Y. -ppe Imperf | -m — -h (ij) — — — -n et -n. Hjælpeverbet læt (Stam. lække). DasgHilfåverbum læt (Stamm lække).
Singl.
91. Lapyp. Praesens. Indicat. 1l. P. 2. 3. 1. Ø. Læm læk læ. Legjim . læba iei ledne Iæppe læra: æime læp lepet læk. læimek Le3em le3ak leà3a. Liföim læge læg3abætte læg3aba. | liftime le33ap le33a8betet le336k. | liföimek Imperativus. l. Lekom 2. læge 3. lekus. lædno lække lekusga. lekop leket lekusek.
Praesens eme.
Imperfectum. Indicat.
2. 3. legjik lei. læide læiga. læidek legje.
Optativ (Condition.). lifeik lifei. lifeide liföiga. lifüidek lifeé.
Bubstantivus.
Infin. læt.
Supin. legget.
Actio. lebme.
Praeter. — lemeaà I. lem.
6. Lapp. Praesens Imperfectum. Indicat. Indicat. Singl. Leb leh le. Lijeb lijih lei. Dual. len lepen lepa. leimen leiten leika. Plur. lepe lepet lah. leime leite lijen. Conjunctivus. Optativ. (Conditional.).
. , å å Lulib lulih luli. Bingl. Lieb — li&eh isto. fre lubluh — lublu. Dual. liten litabeten — litaba. lulimen luliten lulikan. Plur. — littabe litabet lideh. lulime lulite lulin.
Imperativus. 1. 2. 3. å lekes. Singl. (Lekom) (leke) | lekus. Dual. (lekon) (leken) lekuskan. Plw. (lekop) leket lekuse. 8. 2apy. Praesens. Imperfectum. Indicativus. Indicativus. 1. 2. 8. 1. 2. 3.
: Löm : Lejm m :
Singl. t uw lek li. ( lejjim leijik lei. liet i låem led lájji. uu dE Id is bs | ls lijit lijjen. Conjunctivus. | Optativ. (Conditional.). 1. 2. 3. 1. 2. 3. Singl. — sn lane. Lehtem ^ lehtéh —-lihti. Plur. | — lengbetted lindim lehdim Pur lehein. 5 lengip j lehöbetted : Imperativus. Infinitivus. 1. 2. 3. Liet I. leajjed. Singl. Ljekkum ljekkuk ljågas. —— soos fljekkus Adjectivus. Plwr. ljekkuim ljekkuit ar Leminö I. leman?.
I. Abtheilung.
XXXVIII
N. Lapp.
Allgemeine Konjugation.
Activum.
Praesens. Indicativ.
II. III. Abtheilung.
ris Stam. Boatte. Lokka. Vuogjaje. Bagade. -m Singl. 1. Boadam Logam Vuogjam Bagadam. -k 2. boadak logak vuogjak bagadük. — 3. boatta lokka vuogja bagada. ne Dual. l. botte lokke vuogjajedne Bagadedne. 3 Å | bagadeætte. Å bete 9. boattebætte | lokkabætte vuogjabætte | bagadæppe. ba 3. boatteba lokkaba vuogjaba bagadæba. be Plur. 1. boattep lokkap vuogjap bagadep. e ; — betet 2. boattebetet | lokkabetet av bagadepet. vuogjajepet ek 3. bott&k. lokkék. vuogjajek. bagadek. Imperfect. Indicativ. im Singl. 1. Bottim Lokkim Vuogjajim Bagadim. ik 9. bottik lokkik vuogjajik.* .: |" bagadik. i 3. bodi logai vuogjai bagadi. ime | Dual. 1. bodime logaime vuogjaime bagadeime. ide 2. bodide logaide vuogjaide bagadeide. iga 3. bodiga logaiga 6 vuogjaiga bagadeige. imek | Plur. 1. bodimek logaimek vuogjaimek bagadeimek. idek 2. bodidek logaidek vuogjaidek bagadeidek. ije 3. botte. lokke. vuogjejegje. bagadegje. 3 Conjunctiv. Praesens. m. Singl. 1. Boditam Logatam Vuogjatam Bagades3am. k. 9. boditak logatak . vuogjatak bagadægak. — 3. bodida (-iB) | logata (-a8) vuogjada bagpdøgga. ne Dual. 1. botitedne logatedne vuogjatedne bagadæg3e. bete 2. boditeppe | logatæppe vuogjatæppe bagadæ33abætte. ba 3. boditæba logatæba vuogjatæba bagade33aba. be Plur. 1. botitep logatep vuogjatep bagedæz3ep. betet 2. bodi&epet logaæepet vubgjatepet bagadæg3abetet. ek 3. bodidek. logatek. vuogjatek. bagadea33ek.
XXXIX
Optativ. (Conditionalis).
I. Abtheil. IL III. Abtheil. — Stam. Boatte. Lokka. Vuogjaje. Bagade. im Singl. 1. Boadasim Logasim Vuogjalim Bagadifeim. ik 2. boadasik logasik vuogjasik bagadifeik. i 3. boadasi logaài vuogjasi bagadifei. ime | Dual. 1. boadaBeime logaBeime vuogjaseime bagadiftime. ide 2. boada8eide logaseide vuogja&eide bagadifeide. iga 3. boadsseiga loga8eiga vuogjaseiga bagadifeiga. imek | Plur. 1. boadaseimek | logafeimek | vuogjaBeimek bagadiftimek. idek 2. boadaseidek | logaBeidek | vuogjaBeidek bagedifeidek. ije 3. boadeségje logasögje vuogjaBégje bagadifeé. (-8e). (-8e). (-8e). ] Imperatwus. kom | Sing. 1. Bottom Lokkom Vuogjajekom Bagadekom. ke 2. boade loga vuogja bagad. kus 3. bottus lokkus vuogjajus bagadekus. (-jekus) nu Dual. 1. Boatto lokku vuogjajedno bagadædno (-ækko). kete 2. boatte lokke vuogjajække bagadække. kusga 3. bottusga lokkusga vuogjajekusga bagadekusga. kop | Plur. 1. bottop lokkop vuogjajednop bagadedno (jekop) Cekop. ketet 2. bottet lokket vuogjajeket bagadeket. kusek 3. bottusek. lokkusek. vuogjajekusek.| bagadekusek. Substantious. » Infin. Boattet Lokket Vuogjat Bagadet. Supin. — boadatet logadet vuogjatet bagade33et. Comit. — boadededin logadedin vuogjadedin bagadedin. Carit. — boadekettai | logakættai | vuogjakættei bagadkættai. | Actor. boatte lokke vuogjajægje hagadægje. | Actio. ^ boattem. lokkam. | vuogjam. bagadæbme. Adjectivus. Praesens. Boatteme lokkame vuogjame bagadæme C») (72) C») (2). Rraeterii. bosttam lokkam vuogjam bagadam.
XL
Passivum.
Cn egen Stamme for Passivum bonnes ef Berbernes almindelige Gtamme ved Til: lægget -juvvu el. -uvvu, f. Gfj. lokkujüvvu, bageduvvu, €v. -ovve el. -ue, 9t. -jovve el. -uvve. Sobus-Zillegagene og Perſonal⸗ Cnbeljerne ere de famme fom i Activum. SDeBuben dannes ogfan et Slags Passivum ved Cnbeljen -tet el. -ttet (jfr. ben finffe Pasfiv paa -ta el. tå) og -allat, hvorom fe Afledningsendelferne.
Ein eigener Passiv-Stamm wird von bem gewöhnlichen Berbalftamm durch den Zuſatz -juvvu ob. -uvvu, 3. B. lokkujuvvu, baga- duvvu, Schw. -ovve ob. -ue, R. -jovve pb. -uvve gebilbet. Die Modus: unb Perfonal- fuifie find biefelben mie im Activum. Außer⸗ bem wird aud eine Art Passivum butdj bie Cnbung -tet ob. -ttet (cfr. bas finniſche Pasfiv auf -ta ob. -tå) unb -allat gebilbet, hierüber mweitere8 unter ber Mortableitung.
I. IL OI. Abtheilung. Praesens. Indicativ. 1. 2. 3. Lokkuj -uvvum -uvvuk -uvvu Singl. -uvve =uvvubætte -uvvuba Dual. Bagad -uvvup -uvvubetet -uvvujek. Plur. Imperfectum Indicat. -uvvim -uvvik -uvvui Singl. Lokkuj | muyvuime — -uvvuide -uvvuiga Dual. Bagad -uvvuimek ^ -uvvuidek — AE. Plur. -uvvujegje. Conjunctiv. (Praesens). Lokkuj -uvvutam -uvvutak: -uvvuta Singl. -uvvutedne -uvvudæppe -uvvudæba Dual. Bagad -uvvutep -uvvutepet =uvvudek. Plur. Optativus. Lokui -uvvu8im -uvvuiik -uvvuài Plur. — -uvvuleime -uvvuseide -uvvudeiga Dual, Baged -uvvuBeimek -uvvuseidek ^ -uvvuiégje Plu. å (-8e). d Imperativus. -uvvu ; — -uvvom — -uvvus Singl. 9E -uvvo -uvve (-uvvujedno) (-uvvujekke) 7"UYVUSEa Dual. Bagad
-uvvu
p -uvvut («uvvujednop) (-uvvujeket), — "uvvusek. Plur.
Substantivus. Adjectivus. -uvvut Inf. Lokkuj Puvyuegt Bwp. Lokkuj -uvvume Praes. -uvvudedin Com. -uvvukætta Car. Bagad nd Actio. Bagad -uvvum Praet. -uvve. Actor. €. Lapy. Stam. Pote. Praesens. Imperf. Conjunct. Condit. Siigl. 1 Potab Potib Potitab Potalib 2. potah potih potitah potalih 3. pota poti potit potali Dual. 1. poten potimen potiten potalimen 2. potebeten potiben potitebeten potaliten 3 — — potideba potalika Plur. 1. potebe potime potitebe potalime 2. potebet potite potitebet potalite 3. poteh. potin. potideh. potalulin. Imperativus. Singl. 1. potom. 2. pote. 3. potes (-tus). Dwal. 1. poton. 2. poten. 3. potoska. Plur. 1. potop. 9. potet. 3. potose. . Substantivus & Adjectivus. Infin. Potet. Supin. poti&et. (Com. potetin. Car. potetkenna. Actor. poteje. Actio. potem. Adjectivus Praesens. potemen. Praeter. potem. 9t. 2apy. Stam. Poatte. Praesens Indicativ. Conditionalis. Imperfecium. Singl. 1. Posdam poadtim puttém 2. poatah poadtik putték 3. poat poaddi pudij (-t Plur. 1. puittep poadtep pudim 2. puåtbetted poadééppet pudijt 3. puütteb. postéén. puttén. Substantivus Infin. poatted L. potted, puitted. Actor. puütej. Actio. puåttem.
Adject. Praesens. potme.
2. Peri. Plur. puátted el. potte.
Praeter. poattant. Imper. 9. Perſ. Singl. puåde.
XLII
Stegtenbe Bøining.
Det lappijfe Sprog mangler nægtende Bronominer, Abjeltiver og Udverbier. Heller ife har Gproget færegne Udtryk for Ja og Nei. Naar derfor en Handling eller Tilſtand ffal figes iffe at finde Sted eller benægtes, opftaar i Sappiff en egen Bøining ved Hjælp af nogle negtenbe Hjælpeord, til hvilke Per fonalenbelferne fgie8, medens Hovedverbet for: bliver imperfonalt eller ubøieligt. Til Dannelfe af Praesens bruges ben almindelige Ctamme af $jovedverbet, og til Dannelfe af Imper- fectum bruges Adjectivus Praeter. Dette nægtende Hjælpeord bgie8 faalebea:
Negative Flerion.
Der lappifden Sprache fehlt e8 an ver: neinenden Pronomina, Abjeftiven und Adver: bien. Für bas Ja und das Nein find aud nidjt eigene Ausbriide vorhanden. Wenn baber eine Handlung ober ein Buftand als nidt ftattfinbenb bejeid)net ober verneint werden foll, entfteht im Sappi[den eine eigene Flexions⸗ form mittelft gewiſſer verneinender Hilfamörter, benen bie Perfonalendungen angefilgt werden, während das Hauptverbum imperfonal oder ungebeugt Bleibt. Bur Bildung bes Praesens wird ber allgemeine Stamm bes Hauptverbumsa, zur Bildung bes Imperfectum der Adjectivus Praeter. gebraudjt. Dieſes negative Hilfs- wort wird in folgender Meife flettivt:
1. 2. 3. Indicativ. Singl. Im ik i & Dual. sm seppe æba : ; (eva) Conjunctiv.— Plur sep epet . æi. Singl. Allom ale allus Imper. | Dual. allo alle allusga Plur. allop allet allusek. Infmilio Singl. Amam amad amas å Dual. amame amade amasga (Supinum). Plur. amamek amadek amasek.
Berber af be 3 Afdelinger forenede med det nægtende Hjælpeord:
Verben aller 3 UAbtheilungen mit bem negativen Hilfsworte verbunben:
: Praesens. Activ.
Indicat. Conjunct. ; x , læk læga PIE JG boade bodida Dual. sem æppe æba 3 * Plur. RET vuogja vuogjaca 3 BEER bagad bagadæga. Praesens Passiv. Indicat. Conjunct. Im, ik, i, |vugjujuvvu vugjujuvvuda etc. bagaduvvu bagaduvvuéa.
XLIII
Imperfect. Optativ. Activ. Activ. læm livaé Im, ik, i, |boattam boadasé ete. . vuogjam vuogjagé bagadam bagadive&. Passiv. Passiv. Im, ik, i, [vugjujuvvum vugjujuvvuåé ete. bagaduvvum bagaduvvusé.
Imperativ. Activ.
1. p. 2. P. 3. 3. Singl. Allom lækko ale læge allus leku boad boat. bott, Dual. allo x alle Hi i: allusga 5 S vuogja vuogja vugju Plur. allop bagad. allet bagad. allusek bagadeku. Imperativ. Passiv. 1. 9. 3. Singl. Allom ale allus D Dual. allo alle allusga des Plur. allop allet allusek agaduvvu. Infinitiv. . Acti. å Passiv. læt i boattet i vugjujuvvut vuogjat bagaduvvut. bagadet. Supinum. l. 2. 3. Activ. Passiv. Singl. Amam amad amas læt boattet vugjujuvvut Dual. amame amade ^ amasga —— bugaauvvui. Plur. amamek ^ amadek amasek bagadet | De fammenfatte Tempora, ber betegne Die zuſammengeſetzten Tempora, melde
$andlingen eller Tilftanden fom fulbenbt og | bie Handlung ober ben Zuſtand als vollenbet affluttet, banned af Hjælpeverbet og Hoved: | unb abgefdlofjen bejeidjnen, werben von bem
verbets Adjectivus Praeteriti.
Hilfaverbum und bem Adjectivus Praeteriti deg Hauptverbums gebildet.
XLIV
Perfectum. Indicativ. Activ. Passiv. Læm, læk etc. — gm Im læk, ik læk ete. — vugjujuvvum Conjunctiv. vuogjam bagaduvvum. Læ3am, leak eto. bagadam Im læge, ik læge etc. Plusquamperf. I. læmas Legjim, legjik ete. boattam vugjujuvvum Im læm, ik læm etc. | vuogjam bagaduvvum. bagadam Plusquamperf. II. (Conditional.) læt Legjim, legjik ete. boattet vugjujuvvut Im læm, ik læm etc. vuogjat bagaduvvut. bagadet Optativ (Plusquamp. Condit.) Activ. Passiv. læmes Liftim, liféik ete. boattam vugjujuvvum Im livs, ik liv&& etc. | vuogjam bagaduvvum. bagadam Perfectum. | Imperat. Passiv.
Lekom, lege etc. Allom lekko, ale lege etc.
| vugjujujuvvum
lodnujuvvum.
Perfectum. — Infinit.
Activ.
lemaà Leet, i leet boattam Amam let eto. vuogjam bagadam
Svenſk Lappifl.
I Sv. Lappift findes et tilfvarende neg: tende Qjelpeorb, ber foruben Praesens ogfaa har et Praeteritum.
Passiv. vugjujuvvum
bagaduvvum.
Såmedifd Lappild. Im Schw. Lapp. fommt ein entfpredjendes
vemeinenbe8 Hilfswort vor, das aufer bem Praesens aud) ein Praeteritum hat.
XLV
Praesens. Imperf. Imperat. Singl. 1. Ib iæib elom poto 2. ik ideih ele pote 3. i iei ellus poto Dual. 1. ühn eimen üllon pote 2. epen pote eiten pote ülloten * pote 3. üpeh eika álloskan | poto Plu. 1. epe eime üllop pote 2. epet eite elet pote 3. åh ietin ellusa poto.
Desuden har Sv. Kapp. iffe blot et nag. tende Qjelpeotb abmam [varenbe til N. Lapp. amam, [men ogfaa et beleftenbe adab eto., der begge forbindes med Perfonalendeljer og Hovedverbet å Infinitiv.
SfuBerbem hat Schw. Lapp. nidt blog nod) ein negatives Hilfswort abmam, bas bem Storm. Lapp. amam entfpridt, fondern aud ein affirmatives atab ete., melde beide mit SBerfonalenbungen unb bem Znfinitiv bes Haupt:
verbums verbunben werden.
Supinum (Infiniliv.)
Singl. 1. Aöab (-m) Abmam 2. atah (-t) abmah (ob. ammata) 3. adas abmas L (ammasa) Dwal. 1. aten moi ammam moi 2. atebeten abmabeten 3. ataba potet abmaba potet Plwr. 1. atabe abmame (ammame) 2. atabete abmabet (ammabet) 3. atase abma sije (ata sije) (ree abmasah Rusſiſk Lappifl. Rusſiſch Lappifd. Praesens. Imperat. (Bonoi-SDialett). Bingl. 1. Im (jim, em) — jellum (.. 2. ik Gik, ek) "|l& I. l&h — iel(iele jiel) |post — jelluk | ^ 5" 3. ij (ji) jeallas potu jellus | ljekkus Plu. 1. iep (ep) poat — jelluim | ljekkuim 2. iepped (jeppe) | ete. ielled, poad. jelluit |ljekkuit (jelled, jelle, iele) 3. ieb (jiev). — jellus Vljekkus.
XLVI
8 Afledede Ord.
Det maærkeligfte i det lappiſte Sprog er maaffe bet8 [tore Rigbom paa affebebe Ord. Navnlig har bet faa ftor Rigbom paa aflebede Verber, at neppe noget andet Sprog heri over: gaar bet. Ved ben [appijfe Afledning er bet færegne, at ingen Jorftavelfer taales, men fun SBagftaveljer eller Afledningsendelfer.
13. Abgeleitete Mörter.
Sie merfmürbigite Gigentbümlidjfeit der lappiſchen Gpradje ijt ifr großer Reichthum abgeleiteter Wörter. Stamentlid) wird biefelde in ber Menge abgeleiteter Verben faum von irgenb einer anberen Cpradje übertroffen. An bet lappijd)en Mortableitung ift biejenige Eigen: heit 34 merten, ba feine Borfilben (Präfixe) gebulbet merben; nur antretende Cuffige ober
$
Ableitungsenbungen fommen hier vor.
14.
Substantiva.
Subftantiver funne afledes af Verber, af andre Gubftantiver, af Adjektiver, Talord og SBojtpofitioner ved følgende Gnbeljer:
1. -ar (finjf: -uri, yri, maaffe [aant af old: norff -ari) Bed denne Gnbelje foregaar Afledning tun fra Gubftantiver, og ved famme betegnes en handlende Perſon,
f. etj.
Bilkar, duobmar, duogjar, nælgur, rievva: eevdar 2. -b, -l, -g forefomme blot i nogle faa Ord og betegner Slægtffabsforhold. Agjob, akkob, 8. -dak er en meget almindelig Endelfe, der føiet til 1) verbale Stammer i bere [page Form fom ofteft betegner be veirlige Be- tingelfer, unbertiben ogfaa Stedsforholdene, unber hvilte Ctamorbet8 Handling fan foregaa. Balgadak, borjadak, galmadak, gavéaldak oadadak, oainadak,
2) fgiet til fubftantivifte Stammer be tegner Endelfen Tingens nærmefte Dm: øivelfe, og føiet til Dyrs Navne bdisfe Dyra Sind.
Subftantive fönnen von VBerben, anderen Cubftantiven, Adjeltiven, Zahlwörtern unb Poft- pofitionen mit folgenden Gnbungen abgeleitet werden:
1. -ar (finniſch: -uri, yri, vielleidt aus bem altnorm. -ari). Durd biefe Gnbung mer: den Subftantive nur von anderen Cub. ftantiven abgeleitet unb baburd) bie han- be[nbe Perſon beeidet, 3. B.:
r, riftar, skittar, skuttar, Sloapar, snippar, Gir. -n).
2. -b,-1,-g fommen in menigen Wörtern vor und bezeichnen Bermandtfdjaftsverhåltnifje.
siessal, sivjug.
3. -dak ift håufig vorfommend: 1) verbalen Ståmmen in ihrer ſchwachen Form an. gefilgt bejeid)net e8 am meiften bie Wit⸗ terung8», bisweilen aud) bie Drtsverhålt- nifje, unter benen bie Qanblung vorgebt.
, goikadak, jodadak, njecadak, njuopadak, , ratkodak, æradak.
2) fubftantivifdjen Ståmmen angehångt be: zeichnet es bie nådfte Umgebung ber Cadje, bei Thiernamen das Fell ber ber treffenden Thiere.
Bæivadak, lassadak, njalmadak, uvsudak. Alddodak, hærggadak, miessadak, rodnodak, rokkadak, saveadak, vircadak.
En blot Omfætning fynes bet ot være, naar Endelſen undertiden vefsler med -gat,
Eine bloge Umftellung ſcheint e8 3u fein, wenn bie Cnbung bismeilen mit -gat,
«kat.
Sarvaskat, Giermakat, vare
-kat medjelt.
kat, vuonjalgat, vuovirskat,
XLVII
3) fgiet til Abjektiver betegner Gnbeljen en Egenſtab eller Tilftand.
3) Abjeltiven angehångt ber. «8 eine Cigen- ſchaft ober einen Suftanb.
Bahudak, fastodak, gefhudak, hægjodak, nevrudak, nuoskodak, sævdnjadak.
. -das (-tas) betegner et Maal eller be: ſtemt Kvantum. Askadae, bajadas, fatmadas, . «9, -ag føies 1) til verbale Stammer og betegner Produktet af Handlingen, noget, fom er bleven til ved famme. Gubfian- tiver, bannebe ved denne Gnbelje, have tabt ben i Nominativ.
4. -das (-tas) bejeidjnet ein Map ob. ein beftimmte8 Quantum.
giedadas, giedatas, salladas.
5. -g, -ag bejeidjnet 1) bei verbalen Ståm- men bas Produkt ober Ergebniß einer $Hanblung. SDurdj biefe Endung gebildete Subftantive haben biefelóe im Nominativ abgervorfen.
Jurda (Gen. jurddaga), lavla, loavda, luoita, luovag, rava, oavda.
2) til Talord og betegner en Baad of en vis Gtørrelfe.
2) bd Zahlwörtern ein Boot von be ſtimmter Grófe.
Golmag, njæljag, videg.
. «gas føles til fubftantivifte og verbale Stammer og betegner en ybre Tilftand eller Stilling.
Lappagas, luoådagas, maccagas, naddagas,
6. -gas an fubftantiv. unb verbale Ctümme gefügt bejeidjnet einen åuperen Juftand ober eine Stellung.
njappagas, ragjagas, caggagas, tadnagas,
Siekkagas, Cignagas.
7. -huvvam eller -huovva er en fjelben forefommenbe Cnbelje, ber far famme Betydning fom -kuå; boadnja-huvvam. . -has, -kas, €». -kes, -ges, er ligelebes en fjelben forefommenbe Endelſe. Napehas, njamakas,
. -ià (-i&) føles til Talord.
-huvvam ober -huovva nur vereingelt vor: fommend fat bicjelbe S8ebeutung wie -kuå; boadnja-huvvam. 8. -has, -kas, Schw. -kes, -ges, ebenfalls felten. suddogas, àiljohas. 9. -iå (-i&) wird an Hahlmörter gefügt.
T.
Golmià, gudi8, logis, ovtid, ov-ia, vidi etc.
10. -k føies til 1) verbale Stammer og be. tegner levende Bæfener, ifær Dyr, paa
hvem Verbets Handling er foretaget eller
foregaaet.
Gaskek, galdok, golgok, gurmak, luoddok,
ruovsok, caggak, tapok; fermer bogustak,
10. -k 1) bei verbalen Stämmen beeidjnet e8 lebenbe Weſen, befonders Thiere, mit benen bie Handlung vorgenommen ift.
nalak, njelak, ruoinak, ruodnok, ruovtok, gotostak, færastak, mærkastak, sargastak,
eaubaldak. 2) til fubftantivifte Ctammer og betegner | 2) bei fubftantiv. Gtåmmen be. es etwas,
moget, fom er forarbeidet af eller meb fpecielt Henſyn til bet i Grunborbet lig: gende Begreb.
bas aus bem burd bas Grunbmort aus- gebrudten Gegenftand oder mit Rückſicht auf benfelben verarbeitet ift.
Gallok, galsok, goikek, njuorjok, nuttak, &acek, varrek.
«huo8) føies fun til fubftantivifte Stam: mer og banner Deminutiver, ber tillige ubtryffe Medynt.
Boadnjekuà, bardnekuà, hægjofuos, jamiskus,
. =kuå (el. -kuoå, -guoå, -kué, -ku3, -fuoå, | 11. -kuå (ob. -kuoà, -guoà, -kué, -kug,
-fuoà, -huoà) treten nur an [fubit Ståmme und bifben Deminutive, bie aud Mitleid ausdriiden.
manakuå, magekuà, nieiddakuà, olbmafuos,
ravkkehuoB, vaivaBkuà, (jfr. «huvvam).
XLVIII
12. -ldak føies fun til verbale Gtammer og -lMdak wird nur an verbale betegner et Middel. gefügt uub bejeidjnet ein Mittel. Basaldak, bargaldak, dena dsk, garaldak, giesaldak, notkeldak. Abweichend find: addal- dak, gácaldak jorgaldàk, ravkaldak, sargaldak, savaldak.
Ståmme
13. -Im, -lmas, -lvas er fjelbent forefom: | 13. m, -Imas, -lvas finb felten vortommenb, menbe Cnbelfer, ber føles til verbale Stam- beg. bei verbalen Stämmen eine Menge. mer og betegne en Moængde af noget.
Boralmas, buocalvas, jugalvas, jugalm, jugalmas, logalmas, njuovalmas.
14. -Iuå, -uå føies fun til fubftantivifte Stam: | 14. -Iuà, -uà nur bei fubftant. Ståmmen, be:
mer og betegner en Samling eller Helhed. zeidhnet eine Sammlung oder ein Ganjes. Dakteluà, nakkelu8, oa33elu8, oaloluà. 15. -muà (Sv. -mas, -mes, -ves) er en | 15. -muå (Cdi. -mas, -mes, -ves) eine
meget almindelig Cnbelje, ved hvilken ber næften af ethvert tranfitivt Verbum fan afledes et GSubftantiv, ber betegner en
gewöhnliche Cnbung, furd) bie von faft
jebem tranfitiven Berbum ein Subftantiv
abgeleitet werden fann, bas einen Gegen; Gjenftand eller noget, fom fan være Ob: ftand ober iiberhaupt ein Objekt ber ver: jeft for Verbets Handling. balen Handlung beeidjnet.
Addamus, borramuà, dakkamuà, gierddamu8, gokéamuà, golatümuà, guoratallamu, gæladåmu, histalámu8, jukkamuà, jukkemas, mærredimus, porremas, ravvimuá, ruvvimuå. 16. -n (Sv. -nje, -jes) føles til verbale Stam: | 16. -m (Schw. -nje, -jes) an verbale Ståmme
mer og betegner et Middel eller en Perſon, gefügt, bey. ein Mittel oder eine Perſon, ber i færegen Grab ubmorfer fig ved ben bie fid burdj bie Handlung des Berbs å Verbet liggende Handling. befonber8 auszeichnet.
Firon, faeSkon, færan, færkon, liv8an, lu&on, læggan, merkon, njocon, njuovan, ratan, regon, rogon, ruotan, roaivan, ruokan, runkan, ruivan, runan, ruson, saman, divkan. 17. -nas har omtrent famme Betydning fom -g. | 17. -nas hat beinahe biefelbe Bedeutung wie -g.
Bosanas, goaikanas, riskanas, roaivanas, roatanas, rævganas, vuoinanas. =o [gie8 umibbelbart til verbale Rødber | 18. -o unmittelbar an verbale Wurzeln ge og betegner Handlingen eller Lilftanden fügt, bez. bie Handlung ober ben Buftanb mere felvftændig tæntt elfer;affluttet end als mehr felbftftåndig ober abgeſchloſſener Altio⸗Formen paa -m. | gebadjt als bie Attio-Form auf -m. Alggo, allo, barggo, ballo, bivddo, dakko, doaivvo, dorvvo, datto, gasso, goikko, guovddo, oappo, saddo, vuoddo, vætto. -ruà forekommer kun i et Par Ord. | 19. -ruà finbet ſich nur in wenigen Wörtern. JuólggeruB, osivverus.
20. -s(-as,-assa) 1) føiet til verbale Stam: | 20. -s (-as, -assa) 1) bei. bei verbalen Ståm- mer betegner Endelſen fom ofteft en Gjen- men am båufigften einen Gegenftand ober ftand eller noget, hvorved bet er muligt etwas, bas bie Handlung des erba at foretage Berbets Handling (jfr. -m). ermöglidt (cfr. -m).
Bivtas, agjanas, govéas, ogotas, rogganas, ruovgas, tanatas, duovgas.
18.
19.
2) føiet til fubftantivifte Stammer betegnes Emne til Gjenftanden eller noget, bet Den: horer til bet i Ctamorbet liggende Begreb.
]
2) bei fubftantiv. Ctámmen beg. e8 ben Stoff jum Hervorbringen be8 Gegenftanded Ober eine Sade, bie bem Begriffe des Stammwortes angehårt.
Airos, bastes, bæljes, gamas, girdus, loagos, njuolas, nieras, saggesas, suormas, vaimos, 8u8mos.
3) føiet til Talorb betegnes en Samling. |
3) bei Bahlmörtern beg. e8 eine Sammlung.
Guovtes, golmas, gudas, njæljes, duodes, vidas etc.
XLIX
31. aasaa (Sv. -jassa) føies til fubftantiviffe | 21. -sassa (Schw. -jassa) an fubftantivifdje
Stammer og betegner bet beftemte, men Ståmmen gefiigt be. ein zu Ínüpfenbea endnu iffe inbgaaebe Familieforhold eller Familienband oder ein zukünftiges Ver- Forhold i Almindelighed. hålinig anberer Art. Latasasso, makkasassa, spillesassa, sivjugsassa, vuönesassa, vuoppasassa. C. pettejassa viesojassa. 22. -t betegner et Individ, fom udmærter fig | 22. -t be. ein Jndividuum, das [ij durd ved en Særegenhed (jfr. -k). eine Befonderheit auszeidjnet (cfr. -k).
Bodnet, livat, njargat, luovdat, rojat, romat, rokut, caggat. 23. «tak, -hak føies bhyppigft til verbale, | 23. -tak, -hak wird am håufigften an verbale,
fjelbnere til fubftantivifle Stamorb og be feltener an fubftant. Gtammörter gefiigt tegner Stedet, hvor Stamordets Handling unb be. ben Ort unb bie Stelle ber Haupt- et foreganet eller fan foregaa. handlung ober, wo biefelbe vorgehen fann.
Bosdatak, filpotak, gamatak, giesatak, gorritak, jodatak, njaskatak, njuovatak, orotak, osinatak, oaivvatak, rabotak, roggatak, ruotatak, vuojotak, vuoddatak.
En Modifitation af benne Gnbelje er Gine Modifitution biefer Gnbung ijt viel: maaffe -lak i miettalak, vuöstalak. leidt -lak in miettalak, vuöstalak.
24. -E (-8, -3) føies til fubftantivifte Stam: | 24. -& (-8, -3) an Subſt. gefiigt, bildet De- 9tb og banner Deminutiver, bog faaledes minutive, mobei bie Cnbung nebft ber at Cnbeljen ved Siden af SBetgbningen ÜBerfleinerung aud ben Begrif lieb", «lille ogſaa ofte ubtryfter Begrebet „hübſch“ ausbrüdt; e8 mird an Gen. ,ljer, fmut*. Endelſen føles til Gen. Sing. gefügt unb mird im Nominativ Singl. og ubtales i Nominativ fom &. wie S ausgefprodjen.
Agjoba&, boccus, boddus, boksama, dagos, goadas, giedas, girjaa, jogaà, Kristusa8, magjegas, jiellahas, jiellaha33acas, Jesusa8, muodo8, sullus, uccaka8, viesos, vissu&, vadnasså.
Føiet til Navne paa Glægtsforholb be. An Benennungen der Verwandtſchafts⸗ tegner Cnbeljen et Par Beflægtede eller verhåltnifje gefügt ber. bie Cnbung ein bet Slægtsforhold, hvori to, i Pluralis Paar 3Bermanbte oder bas gegenfeitige Ver: flere ftaa til Binanben inbbprbe8, til Jor: Bültnig 3meier, im Plur. mehrerer Ber fljel fra be famme Glægtsordb i Pluralis wandte ju einander jum Unteridiede uden benne Endelfe. berfelben Bermandtfdaftsmörter im Plur.
obne biefe Cnbung. Akas, boadnjaà, egià, galis, guimis, magas, oabas, spili, vieljaà. 25. -us, -os føies fjelben umibbelbart til | 25. -us, -os werden felten unmittelbar an
Stoben, men bhyppigft til Stammen af Wurzeln gefügt, båufig aber an den afíebebe Berber paa «det, «let, -stet, «tet Ctamm ber. abgeleiteten VBerben auf -det, og har omtrent famme Betydning fom =o. «let, -stet, -tet, unb haben faft biejelbe
I Bedeutung wie -o.
Almostus, bagadus, baldatue, bælostus, balvvalus, biettalus, buttastus, davastus, gadotus, gitos, hettitus, laitos, muittalus, sivdnadus, vastadus, ærotus.
26. -vuotta (Cv. -vuot, -vuohte, R. -vut) | 26. -vuotta (Schw. -vuot, -vuohte, 3t. -vut)
foies til Subftantiver, Verber og 9ibjel. wird an Subſt. Verben unb Adjektive tiver og er ben almindeligfte €nbelje for gefügt unb ift bie gewöhnliche Cnbung, Dannelfe af Abftrakter. Tooburd) Abſtracta gebilbet merden.
Allagvuotta, bahavuotta, diettemættosvuotta, ferttimvuotta, farristubmevuotta, geedgai- vuotta, jallovuotte, naggikættaivuotta, olmaivuotta, ustebvuotta, va&&evuotta, &albme- vadnevuotta.
IV
$ Adje Abjektiver funne affebe8 af GSubftantiver,
Berber og Adverbier ved følgende Endelſer:
1.
2.
«ad føies ifær til fubftantiviffe Stammer. Arrad, arvad, duolad, fitmad, gæppad,
L
15. ctiva.
Die Adjektive finnen von Gubftantiven, Berben unb Adverbien burd) bie folgenden Gnbungen abgeleitet. merden:
1, -ad beſonders an fubft. Ståmme gefilgt. lossad, hilbbad, jalggad, lasmad, mug3ad,
njarbbad, roakkad, sevdnjad, duovggad, æskad, vielggad, vuobmad.
»ag, -og (Sv. -ak, -ok) føies ligelebea ijer til fubftantivifte Stammer.
2. -ag, -og (Schw. -ak, -ok) ebenfallà bei fubft. Ståmmen.
Allag, bælag, gassag, govdag, hejag, juolgag, luondog, gukkésjuolgeg, gukkésvuovtag, guövtemielag, oaivag, ravdag, ravnjag, tlmak. 6. puorak, peljak, rabmak, raikak, njuonak, nirbmok, vainok. s
3.
10.
-agjai (el. -zegjai, -jaegjai, -szegjai) føie3 til fubftantivifte Stammer og har famme Betydning fom «i.
3. -agjai (ob. -ægjai, -jægjai, -sægjai) bei fubft. Ståmmen mit berjelben Bedeutung wie -å.
Boacoagjai, boceujægjai, labbajægjai, -njinnelasjægjai, muottajsegjai.
. »akkés el. -aggés føies til Stammer af
affebebe Berber og betegner en (ofte over: breven) Tilbøielighed til noget. Anatakkés, boagostakkés, gielastakkés, luoikestakkös, mittijakkös, o33udakkés
. =28, «08, =&8, «is [gie8 til verbale Stam:
mer og nogle Abdverbier og betegner, at Singen befinder fig i ben Tilſtand eller Stilling, fom Stamordet udtrykker.
4. -akkés ober -aggés bei Gtåmmen abge- leiteter Verben beg. eine (oftmalà iber- große) Steigung 3u etwas.
bakkanaggés, duolddajakkés, hæppanaggés,
, rogotakkés, suttadakkés, vånådakkés.
5. -as, -os, -és, -is bei verbalen Ståmmen unb etlidjen Abverbien beg., bap bie Cade fid in bem burdj bas Stammwort be.
| geidjneten Zuſtand (Stellung) befindet.
Almos, diedos, dimes, dovdos, gastas, galmas, goalos, lieggos, njuoskas, njalgés, olgoldas, rakis, suttas, skivas, siskeldés, &iegos, veris, slieddas.
. «ad (-an) Af Ordet låke dannes ved
benne Endelfe en længere Afledningsform -lagaà el. -lagan, ber fvarer til ben latinjfe Endelfe -ilig, -eus og ben norfte -agtig, —artet. ;
6. -a8 (-am); butd) biefe Endung wird von bem Morte lake eine [üngete Ableitungs⸗ form: -lagaå oder -lagan gebilbet, melde bem lateinifdjen -ilis, -ews, bem norme: giſchen -agtig, -artet entjpridjt.
Aleklagaà, boareslaga8, jedtalagaå, damakalage8, ollolagaà, rojaslagan, rapeslagan,
ruojoslagan, ædnaglagaå,
. -aÀ (-€) 9t. -iné, bruges til at danne
Adjektiver af nogle Tibsadverbier.
sættaglagad, vilgislagas. 7. -a8 (-€) 9t. -iné, wird um Adjektive von Zeitadverbien 3u bilben gebraudt.
Dagjagas, dalaà, dallas, duolaà, dolu&, dimaà, ittaa, jifta8, jentint, odnaà.
. -gas, -gaå (Sv. -ges, -kes) [gie8 til
verbale og fubftantivifte Stammer. Armogas, acagas, dirbogas, duotasgas,
9. -gas, -gaå (Schw. -ges, -kes) merden an verbale unb fubft. Ståmme gefiigt.
audogas, klidnokes, luovasgas, suddogas,
valjogas, vuöllegag, sæstagas.
=å betegner SBefibbelje eller at Stamordets Begreb er tilftede i høi Grad.
10. -i beg. Gigenthum oder bof ber Begriff beg Stammwortes reichlich vorråthig ift.
Addai, agjai, akkai, bassai, garroi, giksai, hærggai, jedni, lasti, murri, njalbmai, njudnai, rabmai, rodnoi, &oavgjai, vaibmoi, salbmei.
LI
11, -i$ (Sv. -e&, -i&) betegner Cfiffeteb, | 11. ang til noget, eller at man har Gtam- gung ober, bag man in befonderen Grade ordets Begreb i fortrinlig Grad. ben Hauptbegriff befigt.
Bulia, bálià, beljià, njuni8, &almià, cagi8.
12, -kas, -ka8 (Sv. -kes) føies ifær til | 12. -kas, -ka3 (Ed). -kes) am meiften bei
adjektiviſte Stammer. adjektiviſchen Ståmmen. Bahakas, laikokes, ueceka8, unokas. :
13. -kætta 1. -kzettai, -haetta, ætta, -atta | 13. -kætta |. -kættai, -hætta, -ætta, -atta (fi. -hadna) banner negtenbe Adjektiver (9t. -hadna) bilben von Berben unb Subft. of Berber og Gubftantiver. verneinende Adjektive.
Abokættai, arvvedkættai, borakættai, bovddikættai, dovdakættai, davverkættai, gapper- kættai, jægelkættai, logakættai, oainekættai, suoggardalakættai, vuonastkættai.
M, 4 betegner ofteft en fyfift Egenſtab. | 14. -1 beg. oft eine phyfifdje Eigenſchaft. Aiecel, baittel, bastel, bivval, bissol, bistel, gavval, gierddel, govddel, masåel,
muittel, sættel, dokkal, vissal, æceel.
15. -las (Sv. -les) føies til Berbers Stamme | 15. -las (Schw. -les) an bie harte Form bes i deres Baarbe Form og betegner en Lil: Berbalftammes gefügt beg. eine Neigung bøielighed til noget (jfr. -akkés). «(cfr. -akkés).
Abbolas, bælkkalas, biekkolas, dörrolas, jakkalas, moggardallalas, mokkatallalas, rokkadallalas, riegjalas, rævggolas, sardnolas, Gierrolas.
16. -la (-lag) Sv. -laé, 9t. -lané er en | 16. -la8 (-lag) Cdjm. -lat, R. -land, eine
-ià (Schw. -e?, -i&) beg. Gefdhidtheit, Nei:
meget almindelig Cnbelfe, ber føies til Drdftammer i bere8 foage Form og be: tegner en Genhøren til, Befiddelfe af eller Sligbom paa hvad Gtamordet betegner.
|
gemóbnlidje Gnbung, bie ber ſchwachen Form bes Mortftammes angefiigt eine An- gehörigfeit zum Stamworte oder ben Beſitz ober Fülle bes dadurch Bezeich⸗ neten angiebt.
Agalaà, balolas, dalolas, famolas, gulolaà, hædalas, ilolas, juonalas, kuhtlan?, lundulas, mielalag, máttólaà, matolas, nakala8, oasalas, riüklané, sopala?, valtlan?, vælgolas.
Cnbeljen bruges ogfaa fil at danne Folle- navne.
Durch bieje Cnbung merden aud) Völker: namen gebilbet,
Judalaa, Fariseala8, Galileala8, Laddela8, Ruotala8, Ruo88ala8, Sabmelaà, Suomalaà.
| 17. -mas bildet menige Adjeklive. Bægalmas, gulolmas, suolemas.
18. -mættom |. -mættos banner nægtende | 18. -mættom ob. -maettos bilden bei ber Adjektiver og føies til Stammer i deres harten Stammform verneinende Adjektive. haarde Form.
Adnemættom, arvvedmættom, biettalmættom, buttesmættom, darbaåmættom, ibmelmættom, heivvimættom, likkamættom, njiellamættom, oskaldasmættom, vuoiggadmættom.
19. -naga I. -na forefommer i nogle faa | 19. -naga ob. -na in menigen Mörtern. Ord.
17. -mas banner nogle faa Adjektiver.
Rippanaga, vårrånaga, muottanaga.
20. -saå bruges 1) ofte til at banne fammen: | 20. -saå 1) bient bagu zufammengefefte Ad⸗ fatte Adjektiver af to forffjellige Ord, ber jeftive 3u bilden aud zwei ver[d)iebenen uden denne Endelſe iffe vilde udgjøre Wörtern, bie ofne bieje Cnbung feiner nogen Sammenfætning. | Sufammenfegung fábig find.
Golmajakkasaà, golmageerddasa8, guovtegserddasa, ovtagærddasaå, ovtahabmasså, ovtalakasas, ovtaBlagjasa8. :
Iv*
21.
LII
2) banner Adjektiver af nogle Subſtan⸗ tiver paa —o, ber betegne en Ubftrætning.
Allosaü, gassosaà, gukkosaå, govddosa
2) bildet Abjektive von Subftantiven auf 0, melde eine Ausdehnung begeidjnen.
; fo aud) garvvasa8, habmasså, lakassi,
mattasaå, müttossB, oktasaB.
-tæbme |. -hæbme (Sv. -tebme, -teme, -apta, -t. 9t. -hem, -nahtem) banner Ad⸗ jeftiver. ifær af Gubftantiver og andre 90b: jeltiver med [vage fjenbefonjonantert og betegner en Mangel, eller at Grunbbegrebet er for Haanden i en ubetydelig Grad (mobf. -i).
21.
-tæbme ob. -hæbme (Sdw. -tebme, -teme, -apta, -t. 9i. -hem, -nahtem) bildet 9(bjeftive befonbet8 von Subftantiven unb anbeten Adjektiven mit ſchwochen Kenn- fonfonanten unb beg. einen Mangel oder bap ber Grundbegriff nur in bürftiger Menge vorhanden ift (entgeg. -å).
Adatæbme, agetæbme, basetæbme, boacotæbme, dolgetæbme, gielateebme, gudnetæbme, kognetebme, kulnahtem, lovetæbme, rafhetæbme, oa3oteebme, samhem, &almhem.
22.
23.
. -€ (8t. -n&) banner Deminutiver af andre
Adjektiver.
22.
-& (9t. -né) bildet Deminutive von an: beren Adjektiven.
Adabuå, buorag, buorebus, bahabug, lagabu&, marebu8, nannosabbu8, muttomas, oudebuà, sisabu8, stuorabus.
-vaå (-vaà) har omtrent famme Betydning fom -laå, men forbindes med Gtammernes haarde Kjendefonfonanter.
23.
-vad (-va8) bat feft biejelbe Bedeutung wie -laà, mitb aber mit ben harten enn: fonfonanten be8 Stammes verbunden.
Baittevaà, bissova8, bistevaà, dutiavaà, dudavaà, gittevaà, gattavaå, oappavai, orrovaB, sogjavaà.
$
16.
Verba.
. -addat (el. -allat for Bellybens Skyld
efter -t og -d) €». -addet, banner Verba frequentaliva of aflebede Verber eller be tegner, at man ofte eller paa flere Steder eller paa flere Gjenftande ubfører Stam- ordets Handling, eller at denne ubføres af flere Subjelter (jfr. -ot).
1.
-addat (ober -allat bes Wohllauts regen nad) -t unb -d) Schw. -addet bildet frequentaliva von abgeleiteten Berben Ober beg., bap bie Handlung bes Stamm⸗ wortes oft ober an mehveren Drten ober in Bezug auf mehrere Gegenftånde ober von mehreren Subjelten ausgeführt wird.
Arvestaddat, bataraddat, bavéastaddat, bavtagaddat, biekkoladdat, boaibmoladdat, boaggoladdat, bostkanaddat, bælkatallat, luoikatallat, lipp&stallat, livvoladdat, vàdnodallat.
2. -alet, fe -ot. 3. -allat 1. -addat (Sv. -allet) føies til
4.
Sactivtillegget -t (-tallat, -hallat, -tad- dat) og banner neutro passive Berber, der betegne, at man laber fig noget overgaa eller vederfares.
2. 3.
-alet, fiehe -ot.
-allat ov. -addat (Sdw. -allet) an das Faklivſuffix gefiigt (-tallat, -hallat, -tad- dat) bildet neutro-pasfive Berben, melde beg., ba man fid) etma8 widerfahren lågt.
Aicatallat, bovtatallat, bælkatallat, buvtatallat, fattitallat, doppitallat, danatallet, reivatallet, rissitallat, roaivatallat, spegjutallat, cuiggitallat.
-anet banner Verba translativa med famme Betydning fom -get (jfr. -set).
4.
-anet bildet Verba translativa mit ber: felben Bedeutung wie -get (cr. -set).
Allanet, bagjanet, biedganet, boatkanet, bottanet, davvanet, darvvanet, gaikkanet, gavvanet, luoddanet, reigganet, rogppanet, Coagganet.
LIII 5. -at (-anet, -otet, -ldet) banner Verba | 5. -at (-anet, -otet, -ldet) bildet Verba
habitudinis eller betegner, at man Bar et habitudinis, melde beg., taf man ein be: færegent Udſeende eller Udvortes (-at), eller ſonderes Äußeres oder Ausſehen hat (-at), at man [etter fig i Bevægelfe med faa ober daß man mit bemfelben fid) im Be bant libjeenbe (-anet), eller at man be: megung fet (-anet), fid) bewegt ober geht væger fig, gaar med faudant Udſeende (-otet, -Idet).
(-otet, -Idet).
Buggat, buggotet, bugganet, boaskotet, bodnjat, bævrotet, baljeldet, dir&otet, joavvat, jollat, jollotet, julssat, jivjotet, julsotet, lodnjat, lodnjanet, luobbat, luoszat, læggat, lonjotet, ravéotet, ravéeldet, rinotet, roaddat, roadotet, sarteldet, spaléeldet, &uvéotet. 5. -at (opr. -ajet, €. -attet) banner Verba | 5. -at (urfpr. -ajet, Schw. -aééet) bildet
inchoaliva med famme Betydning fom Verba inchoativa mit berfelben Bedeu⸗ -goattet. tung wie -goattet.
6. -det (-Idet) banner Verba continuativa | 6. -det (-Idet) bilbet Verba continuativa ef verbale Stammer i deres vage Form von verbalen Ståmmen in ihrer ſchwachen og betegner, at man holder paa med Form unb bej., baB man mitten in ber Handlingen eller arbeider berpaa i len: Arbeit begriffen fteht oder in långerer gere Tid. Beit bamit bejdåftigt ift.
Asodet, buocadet, dagadet, dasadet, damadet, divodet, bælkeldet, bosimoldet, govéadet, faggadet, månnedet, ocadet, ruosadet.
7. -det (-let eller paa Grund of Uccent | 7. -det («let oder beà Accentes wegen -allat,
-allat, -addat) banner Verba reflexiva -addat) bildet Verba reflexiva von ber af verbale Stammer i bere8 Bautbe Form, harten JForm verbaler Ståmme, mitunter unbertiben ogfaa Verba reciproca. | aud Verba reciproca.
Albmodet, avvodet, fatmodallat, garvvodet, likkadet, luoittadet, mastàdet, illodet, nait- talet, tiekkadet. Addalet, additallat, -taddat, gavnadet, gulahallat, giekcasaddat, gieras- tallat, gilgastallat, ribadet, ridnodet, særvvadallat.
8. -det (-tet efter s. Sv.-ohet) banner Verba | 8. -det (-tet nad) s. Sv. -ohet) bilbet Verba
instruclva eller effectiva af toftavelfes instructiva ob. effectiva von 3meifilbigen Subftantiver og VBerber med haarde GSubftantiven und Berben mit harten, Kjendekonfonanter, men af Adjektiver med | von Abjeltiven mit fåmaden Kenn- [vage fjenbelonjonanter. fonfonanten.
Bazzadet, buoiddodet, bilttodet, daktadet, dibmadet, darffadet, gierddodet, jierbmadet,
gulladet, havddadet, haksadet, naddadet, rissadet, raddedet, &albmadet, soagjadet, suold-
nodet. Bivtastet, gæsastet, ruojastet, gilkurastet. Aledet, bahadet, buöredet, bajedet, gæpedet, manedet, oudedet, vuöledet.
9. -etet (-ehet, -it, -adet) banner Verba | 9. -etet (-ehet, -it, -adet) biloet Verba momentanea eller betegner, at Handlingen momentanea, bie beg., ba bie Handlung foregaar en enfelt Gang plubfelig. nur ein Mal und plóglidj vor fid) geht.
Bavketet, bavéetet, gaiketet, jorgetet, juggetet, jumetet, julketet, riejehet, roatetet,
Lebbit, leikkit, luddit, laiggit, &urvvit. Abadet, boaimadet, gæsådet, guorsådet, giljadet, .
jienadet, mægadet, mæladet, nordádet, ravtadet, snjirgadet, 3ægadet.
10. -get (-ket) banner Verba translativa | 10. -get (-ket) bildet Verba translativa von
af Abjeltiver og andre Verber og be: Adjektiven und anberen Berben und beg., tegner, at man fommer i ben Zilftanb baB man in ben burd bas Ctammmort eller bliver faa eller faa bejfaffen, fom getenngeidjneten Zuſtand verjegt wird ober:
Stamordet betegner. | bie betz, Beſchaffenheit annimmt.
LIV
Bonjaget. buovnjaget, balasget, bartasget, ganjaget, gavéaget, galsaget, jollaget, moag- gaget, ruivaget, ruibaget, roavéaget, roabjaget, rotaget, saigaget, vaimosket.
11. -goattet (Sv. -kotet, -gotet) banner Verba inchoativa eller betegner, at Hand. lingen eller Tilftanden tager fin Begyn: belje. Endelſen forbindes med Ordftam- men i bend haarde Form og fan føies til alle €lag8 Verber. Den er derfor fun undtagelſesvis opført i Lerifonet.
11. -goattet (C. -kotet, -gotet) bilbet Verba inchoativa, bie beg, baf bie Handlung ober ber Juitand anhebt. Diefe Gnbung wird mit ber harten Form deg Gtammes verbunden unb fann an Berben aller Art gefilgt erben, ift befhalb nur ausnahms: weife im Wörterbude aufgefihrt.
Boattegoattet, lodnogoattet, lokkagoattet, jæddegoattet el. jæddisgoattet, bagadisgoattet. harjetalla8goattet, rokkadalastuvvasgoattet.
12. -idet bunner Verba odoris eller betegner, at bet [ugter (unbeitiben fmager) af bet, fom Stamordet betegner.
12. -idet bildet Verba odoris, bie beå., baf t8 nad) ber betr. Sadje riedt (bismeilen ſchmeckt).
Báeidet, bainidet, gueidet, buvnjidet, guvnjidet, hajidet, hulidet, njalgidet, ricidet, skernjidet, sevdidet, 8elBidet, eivnidet.
13. -let banner Verba subitanea af andre Verbers haarde Form og betegner, at man å Haſt udfører Handlingen eller at den plubfelig foregaar.
13. -let bildet Verba subilanea von ber harten Form anberer Berba unb bez., bap bie Handlung eilig ausgeführt mitb ober plötzlich geſchieht.
Agjelet, biebmalet, borralet, boktelet, doagjelet, buodnjolet, gallelet, mannalet, rácealet, raddalet, ruossalet, ruostolet.
14. -let føiet til Bevægelfesverber har En: delſen inchoativ Betydning eller betegner,
at Qanblingen blot er i fin Begyndelfe.
14: -let hat bei Bewegungsverben indjoativen Sinn ober beg, daß bie Handlung nod) nur in ibrem Anfange ijt.
Girddelet, buokéalet, viekkalet, sukkalet, vazzelet.
15. -met (-muvvat, Sv. -movvet) banner Verba comparativa, af 9Ubjeftiverà Pofitiv og betegner, at Goenjtaben eller Tilftanden
gaar over i en høiere Grad.
15. -met (-muvvat, €. -movvet) bildet Verba comparativa von dem Pofitiv ber Adjektive unb bez. bie Steigerung ber Gigen[djaft ober des Suftanbes.
Asasmet el. -muvvat, bastalmet, gievrasmet, garasmet el. -muvvat, galjasmet, jivjas- muvvat, jorbasmet, juonasmet, mielkkasmet, njuorasmet, nuorasmet, nanosmet, odasmet, ravasmet, riggasmet, roaddosmet, saltasmet, dalosmet, tobdasmovvet.
16. -net banner Verba translativa med famme Betydning fom -g. Allanet, bagjanet, biedganet, boatkanet,
16. -net bildet Verba translativa mit ber- felben Bedeutung mie -g. bottanet, darvvanet, davvanet, gavvanet,
gaikkanet, låkkanet, raigganet, roappanet, &oagganet.
17. -ot (-alet) banner Verba. multitudinis eller betegner, at man ubfører Handlingen flere Gange eller paa famtlige eller mange Dhjelter (jfr. -addat).
Læbbot, luoddot, njuikkot, é&uorvvot.
17. -ot (-alet) bibet Verba multitudinis, bie beg., baf bie Handlung mebrmalà ober mit fümmtidjen ober mehreren Gegen: ftünben vorgenommen wird (cft. -addat).
Arkalmastalet, doagjalet, gantestuttalet, girjo-
. dattalet, gamatallalet, suddoduttalet, &appodattalet.
18. -ot banner Verba subjectiva med om: irent famme Betydning fom -uvvat.
18. -ot bilbet Verba subjectiva von gleidjer
Bedeutung mit -uvvat.
Allot, biddot, gieddot, gassot, govddot, gukkot, guossot, gurbmot, gæddot, gævzzot, hilljot, jállot, jàllot, ja&got, moarrot.
LV
19. -set har famme Betydning fom -get og | 19. -set hat biefelbe Bedeutung mie -get unb -net. -net. Bataset, davkkaset, faskaset, gavvaset, hæittaset, hænggaset, jorggaset, jukkaset, moaggaset, sorraset, lappaset, likkaset, loggaset, njámmaset, råppåset, sagjaset. 20. -stallat banner Verba imitandi af Sub: | 20. -stallat bildet von GSubjtantiven Verba
ftantiver eller betegner, at man efterligner imitandi, bie beg. baB man einem nad: eller anftiller fig fom, opfører fig faalebes ahmt ober fid) in ber betr. Meife anftellt fom Stamordet betegner (jfr. -det). ober benimmt (cfr. -ået).
Albaniektostallat, aéastallat, alkastallat, amastallat, buöredakkastallat, biksastallet, favnastallat, gallojenastallat, navdastellat, nieidastallat, magastallat, mihastallat, rinksastallat, stalostallat, æigastallat.
21. -stet banner Verba deminutiva eller | 21. -stet biloet Verba deminutiva, bie be:
betegner, at Qanblingen foregaar i bet zeichnen, daf bie Qanblung nur im Kleinen fmaa eller i fort Tid. Den fan gjentages oder in furger Beit vorgeht. Diefe En— (med forftærtet beminutivift Betydning og bung fann um bie Verfleinerung zu ftei- forefomme foran eller eiter andre Tillæg, gern micberholt merben und tritt aud) vor jfr. -usåat). ober nad) anderen Zuſätzen auf (cfr. -uååat).
Arvestet, adnustet, bådastet, buóccastet, jeddistet, bakkistüstet, muöttestet, oaggostet, orrostüstet, orrostet, sukkalüstet, njulggiståstet, rikkasustet, ruostoståstet.
22. -stuvvat banner Verba desiderativa af | 22. -stuvvat bilbet von anberen Berben Verba
andre Verber eller betegner, at man har desiderativa, weldje eine Luft ober Nei Lyſt til, ftunder efter, vil juft til at gjøre gung 3u etwas, ober baf man etma$ ju noget. tiun eben im Begriff ift, ausbrüden.
Borastuvvat, boikastuvvat, balgastuvvat, borjastuvvat, go3astuvvat, jugastuvvat, doaro-
stuvvat, jamestuvvat, jaddastuvvat, rokkadalastuvvat.
23. -&et (-stallat, Sv. -éet) banner Verba | 23. -ået (-stallat, C. -&et) bilbet von Verben intensiva, af andre Verber eller betegner, Verba, intensiva, durd melde bie anb: at Handlingen foregaar med al Kraft. | lung als mit voller Rraft vorgehend be:
t zeichnet mirb. Addaset, luoitaset. Juoigastallat, jugastallat, lagjistallat, naveastallat, vuolastallat.
24, -&et (Sv. -&et) banner Verba tarditatis | 24. -$et (S. -&et) bilbet von Berben Verba
af andre Verber eller betegner, at Hand: larditatis, bie beg, baB bie Qanblung lingen ubføres med Langfomhed, i Mag langjam, in aller Ruhe unb im Kleinen og i bet fmaa. l ausgeführt wird.
Anaset, ara8üet, arvaset, bivdaàet, gårdaset, gåskaset, guoddaset, mavsadet, — runkaset, sælnaset.
25. -àet (-davåat, -åokåat, -het. €. -hakået) | 25. -ået(-Savåat, -åokåat, -het. 6. -hakået)
banner Verba aestimandi af Adjektiver bildet Verba aestimandi von Avjektiven eller betegner, at man anjer en Ting for unb bey, bof man eine Cade für fo at være faa beftaffen fom Gtamorbet be: ober fo beſchaffen bült.
tyder.
AlvoBet, amaået, araBet, angerüavüat, apparüavBat, asaset, buttaset, gukkaset, hæjoset, gasaået el. -Bok8at, losa8et, riggaset, fuodoBet, rievtaset, ruoinadet, vuorahak&et.
26. «tet (-het eller i accentueret Gtavelje | 26. -tet (-het ober in accentuirter Silbe -at- -attet) banner 1) Verba factiva el. causa- | tet) bildet 1) Verba facliva »b. causativa
LVI
tiva af verbale Stammer med foage Kjende⸗ fonfonanter og betegner, at man laber Handlingen ubfgte, bevirker at noget fler.
von verbalen Gtåmmen mit [djmadjen fennfon[fonanten unb beg, daf man bie $anblung gefdehen lüft ober bie Aus: fübrung berfelben verurfadjt.
Arvetet, dagatet, bånetet, davkatet, fivrritet, gastasattet, hagatet, hævatisgoattet, idetet, macatet, moivvitet, njielatet, oa3otet, vuojatuttet, æletet, ællatet, æljosmattet.
2) naar Fillægget føles til intranfitive Bevægelfesverber faa disſe tranfitiv Be tybning.
2) an intranfitive Bemegungsverben ge: fügt theilt e8 benfelben tranfitive Bedeu: tung mit.
Girdaldattet, ruotatet, ruotastattet, sugatet, sukkalattet, vuojaldattet, vuójaldattet, vazal- dattet, vuogjatattet, ruojastattet.
3) betegner Gnbeljen, at Handlingen fan gjøres, at bens Ubdførelfe er mulig og banner ſaaledes pasfive Berber (jfr. finit «ta, -atta), ber hyppigft bruges imperfonalt meb 9tegtelje; i dagat, bet laber fig iffe øjøre; i borat, bet lader fig iffe fpife, lan iffe fpifes; i jugat, bet lader fig iffe briffe etc.
27. muååat (-het, -stet. R. -uååid) banner Verba factitandi af €ubftantiver og be: tegner, at man befljæftiger fig, fysler med ben Ting, fom Stamordet betegner.
3) begéid)net eg bie Thunlidkeit oder Aus⸗ führbarkeit einer Handlung und bildet [omit pasfive Berben (cfr. finnifd -ta, -atta), melde am Büufigften imperfonal mit einer Negation gebraudt werben: i dagat, e8 läßt fid) nid madjen; i borat, es ift nidt 3u efjen; i jugat, e8 lågt fid) nidt trinfen u. ſ. w.
27. -uååat (-het, -stet. R. -uååid) bilbet Verba. factitandi von Gubftantiven unb beg, baf man mit ber betr. Cadje be. ſchäftigt ift, fid bamit abgiebt.
Bilkarussat, bivdarussat, gavvalusat, giedagussat, fidnogussat, fidnarussat, farmindaruiBat,
ravddijusdat, ravdohussat, ravdohet, skuttarussat.
Allanastet, bircustet, gikarastet,
bievvalastet, goabmerastet, sniparastet, rekinastet, væterastet.
Denne Endelfe (-stet) forbindes ofte med frequentativ-Enbelfen -allat.
SDieje Endung (-stet) wird oft mit der frequentativ-Endung -allat verbunden.
Aviostallat, dotostallat, njuolastallat, ruovdastallat, sakkostallat, saitastallat, spabbastallat.
28. -uvvat (Sv. -ovvet, R. -uvved) banner Verba, subjectiva af Subftantiver og Ad⸗ jeftiver og betegner, at man bliver ubfat for, behæftet meb eller forfynet med noget å hoi Grad.
28. -uvvat (C. -ovvet, %. -uvved) bildet Verba subjectiva von Subftantiven unb Sfbjeftipen und beg, bof man in hohem Grade einer Sade ausgeſetzt, bamit be: haftet ober verjeben wird.
ArraBuvvat, arppaBuvvat, avjoiduvvat, avdaiduvvat, daloiduvvat, avjotuvvat, bikatuvvat,
jivjeiduvvat, jæggaiduvvat, heettaBuvvat, porrelovvet, sarjaBuvvat, sarggeduvvat, saltta-
Buvvat, mierkaiduvvat, ribaiduvvat, rudaiduvvat, rikkotuvvat, rudnoktuvvat, rudatuvvat, våråtuvvat, vuojatuvvat.
En overorbentlig Rigdom paa affebebe Verber erholder Cproget ved disſe Tillcegs Sammenfætning, idet nemlig ethvert oprindeligt Verbum førft fan modtage flere af de anførte fom $ovedtilleg og bernæft igjen andre fom Biafledninger. Til Bevis paa denne Frugt⸗ barheb fan tjene Ordet Cuovgga, Lys, hvoraf forefommer og alminbeligt bruges med Silker⸗ feb å bet minbfte følgende 98 affebebe Berber.
Ginen auferorbentliden Steidjtbum | abge: leiteter Verben erhålt bie Sprache burd) eine mehrfache Sufammenftelfung biejer Zuſätze, in- bem jedes urſprüngliche Verbum erſtens mebrere ber auj[gefüfrten Endungen als Hauptfuffire, bagu aber andere als MNebenfuffige annehmen fann. Sum Beifpiel biejer Frudtbarkeit mag das Wort Cuovgga, Lidt, mit feinen Deriva- tionsformen bienen; bavon abgeleitet find menig: ften8 bie folgenden 98 Verben im Gebrauch.
LVII
I. Cuovggat, 1) lyſe, belyfe; — leudjten, beleudjten. 2) glinfe; — glünjen, fdimmern.
tuovggagoattet &uovgastuvvat tuovgastuvvad- goattet. Cuovgadet, lyſe, belyfe vedholdende: — anbhaltend [eud)ten, beleudten. tuovgadiBgoattet tuovgeadallat tuovgadattet. tuovgadástet tuovgadalastuvvat tuovgadettalet. " tuovgadüsti&goattet tuovgadallasgoattet tuovgadattidgoattet. Cuovggalet, Ipfe, belyfe i Haft; — ſchnell leudren, beleudjten. tuovggalisgoattet tuovggaladdat tuovggalastet "tuovggalattet. tuovggaladdaà- tuovggalastià- tuovggalattid- goattet goattet goattet. Cuovgganet, Iysne, blive lys; — lidt, hell verden. tuovggani&goattet tuovgganaddat tuovgganüstet tuovgganattet. tuovgganüstià- tuovgganatti&-
goattet. goattet. Cuovgastet,
ipfe, belyfe lidt; — ein menig leudjten, beleudten. &uovgastiBgoattet tuovgastallat tuovgastástet tuovgastattet. Cuovgastala- tuovgaståstid- tuovgastattid-
stuvvat goattet goattet. tuovgastallaà-
goattet.
Cuovgaået 1. -davåat, -åoksat, anfe for lyft; — als lidt anfehen. tuovgeBiBgoattet. tuovgaBavüaBgoattet. Cuovgatet, labe Ipfe; — leudjten laffen. tuovgatigoattet Cuovgatattet, &uovgatallat tuovgatattestuvvat tuovgatallaggoattet. Cuovgatattisgoattet tuovgatattalet.
Cuovgetet, plubfelig Iysne; — plóglid) lidt, hell merden. tuovgetidgoattet &uovgetüstet tuovgetattet tuovgetüstiBgoattet. Cuovgaiduttet, forfyne med 298; — mit Lidt verfehen. Cuovgaiduttidgoattet tuovgaiduttestuvvat tuovgeiduttalet.
LVIII
Cuovgaiduvvat,
forfynes med Ly; — mit Licht verjefen merben.
&uovgaiduvastuvvat tuovgaiduvvasgoattet. Cuovgatuttet,
berøve Lys; — bes Lidjtes berauben. tuovggatuttalet tuovgatuttiügoattet &uovgattuttestuvvat. Cuovgatuvvat, berøves 298; — Deg Lichtes beraubt erben. 8uovgatuvvaagoattet. Cuovgatuvastuvvat. Cuovgotet, bevæge fig, faa bet Iyfer; — fid) fo bemegen, bap es leudjtet.
&uovgoti&goattet.
IL Cuvggit, oplyfe; — erleudjten.
Cuvggitet, labe oplyfe; — erleudten lafjen. tuvggiBgoattet tuvggitattet tuvgitallat tuvggitüstet tuvggistet tuvggitattià- tuvggitallaà- tuvggitüstia- tuvggistüstet goattet. goattet. goattet. Cuvgidet, blive lyſt; — Bell merden, anbredjen. Suvgidisgoattet tuvgidattet tuvgidallat tuvgidüstet tuvgidattià- tuvgidallas- tuvgidástia- goattet. goattet. goattet.
III. Cuvgodet, * fgàne fulbítenbigt; — volltåndig hell werben.
duvgodisgoattet duvgodattet duvgodallat tuvgodüstet &uvgodattestet duvgodallas- tuvgodüstia- goattet. goattet. tuvgodattià- goattet. $ 17. Adverbia. Adverbier affebe8 af Adjektiver, Subſtan⸗ Adverbien werben von Adjektiven, Subs tiver, Berber og Lalord. ftantiven, Berben und Zahlwöriern abgeleitet. 1. -g. Af Subftantiver eve nogle Adverbier | 1. -g. Durch bieje Gnbung find einige Ad⸗ dannede ved benne Cnbelje. verbien von Gubftantiven abgeleitet.
Bæiveg, dalveg, dimag, dagjag, gæsseg, giddag, taktag, tadag, taceg. 2. -i Af Talord ere nogle Abdverbier ban: | 2. -i bildet einige Mbverbien von Zahlwörtern. nede ved denne Endelje. Gavci, guvti, golbmi, ojellji, gutti, okté, ovei, Citi.
6.
LIX
—kka | -likka, -lækka banner Ad- verbia deminutiva af en Del Steds- abverbier. |
3. -kka ob. -lákka, -lækka bilbet Adverbia deminuliva von einigen DrtSabverbien.
Davvelækka, favllelækka, mannelækka, olggolækka, ouddalækka.
—Id banner nogle Adverbier af Subſtan⸗ tiver og Adjektiver. Å Gavald, miedeld, liepild, lievæild, haveld, —t er den almindeligfte Gnbelje til Dan: melfe af Adverbier af Adjektiver i deres tre Grader og af BVerber.
-ld bildet einige Abverbien von Cubftan- tiven unb 9fbjeltiven.
oarjeld, raigeld, smu?eld, skoavdeld.
5. -t ijt bie gemöbnlide Cnbung zur Bil: bung ber Ubdverbien von Adjektiven in ben brei Bergleidjungsgraden unb von Verben.
4.
Abmaset, alebut, alemusat, alket, armogasat, bahabut, bahamusat, boastomusat,
buórebut, garraset, gavvelet, gitovagat, har&&ot, njåkkot,
—taga, -tagai, -lagai banner nogle Ad⸗
verbier af Adjektiver og Subftantiver.
tiekkosamusat. tokkot, &uo33ot.
Allot, bodnjot, gullot,
6. -taga, -tagai, -lagai bildet einige Ad⸗
verbien von Abjektiven unb Subftantiven.
Bolkkolagsi, buottalagsi, fakkistaga, gaskatagei, giddalagai, javotaga, ladnjalagai, manistaga, mannalagai, siskelagai, vuorrolagei.
Digitized by Google
LEXICON LAPPONICVM
Sonhortelfer.
adj. — adjectivum.
adv. — adverbium.
- affirm. — adverbium affirmativum. al. — alibi.
Carit. — Caritivus (Abessivus).
Car. verb. — Caritivus verbi.
Com. — Comitativus.
Comp. — Comparativus.
conj. — conjunctio.
dial. — in dialectis.
eneft. (eneftaaenbe >: efter Gubft.) — postpositum.
Ess. — Essivus.
Fact. — Factivus (Praedicativus). Ån. — lingua Fennica. Gen. — Genetivus.
id. — idem.
Inf. — Infinitivus.
interj. — interjectio.
jfr. — confer.
el. (eller) — sive.
Loc. — Locativus.
min. us. — minus usitatum. Nom. — Nominativus.
nom. propr. fem. — nomen proprium feminae.
- le — » > loci. - - vir. — > > viri. num. card. — numerale cardinale. - ord. — > ordinale. obsol. — obsoletum. opp. — oppositum. part. encl. — particula enclitica. - dnterr. — D interrogativa. - suf. — » suffiza.
postp. — postpositio. praep. — praepositio. Prol. — Prolativus.
pron. dem. — pronomen demonstrativum.
- distr. — » distributivum. - dndef. — > indefinitum. interr. — » interrogativum.
Notae.
pron. pers. — pronomen personale.
- vef.— » reflezivum. - red. — » relativum. E. — Dialectus Russica. 8. — sive. 8. pers. — substantivum personale. 8. plur. — » plurale. 8. verb. — > verbale. sim. — similia.
Superl. — Superlativus.
Sv. — Dialectus Svecica.
term. der. — terminatio derivativa.
ubr. — inusitatum.
vebf. (vedføiet >: foran Subft.) — antepositum.
v. å — verbum activum.
v. aestim. — » aestimandi.
v. aur. neg. — > — auziliare negativum. v comp. — > eomparativum. v. cont. — » continwativum. v. dem. — » deminutivum.
v. fact. — > factivum (causativum). v. factit. — 3» factitandi.
v. fr. — » frequentativum. v. habit. — » habitudinis.
v. imit. — » iémitativum.
v. inch. — » inchoativum.
v. instr. — » instructivum.
v. intens. — » éntensivum.
v. mom. — » momentaneum. v. mult. — » multitudinis. v.n — » neutrum. ^
v. neutr. pass. — > — neutro-passivum. v. odor. — » odoris.
v. ref. — > reflexivum.
v. recipr. — » — reciprocum.
v. subit. — » subitaneum.
v. subj. — » — subjectivum.
v. tard. — » tarditatis.
v. transl. — » translativum.
A.
A, conj. R. 1) sed, men. 2) suff. interr. num, mon, om.
Abaded, v. a. R. auxiliare, bjælpe (jfr. abotet).
Abadet, v. mom. (abbot) semel effervere, én Gang foge over; batte abadi bagjel, Gryden fogte én Gang over.
Abar, appara, s. — abarss.
Abaraá l. æpara3, apparaja, æpparaga, s. infans non legitime natus et humo non consecrata, sepullus, uægte Barn, født i Dølgamaal og uden Daab henlagt eller be. gravet i uinbviet Jord, Utburd. barrot, abarrom, v. a. pollere, valere, posse, være i Ctanb til, orke, have Raad med; i gumpe abarro doarredet godde, Ulven har ingen Raad med at forfølge Bilde renen; im mon abarro dam dakkat, bet ftaar iffe til mig at ubføre bet (jfr. salvvet). bas, appas, adj. vedf. abas; agilis, er- peditus, dygtig, fom ber er Forflag i, fom briver [tert paa; son le abas barggat, han et bygtig til at arbeide; abas barggo- olmai, en bripenbe8 Arbeidsmand, (jfr. ar- jalaa, haga). -
Abasvuotta, -vuoda, s. (abas) agilitas, Raſt⸗ hed, Dygtighed til at drive paa; abasvuo- daines son gærgai rievtes aiggai, ved fin Driftigheb blev han færdig til rette Lid.
Abbaset, v. n. (abbot) irrumpere, gaa inb over fanten; &acce abbasi vadnasa sisa, Bandet flog inb i Baaden (jfr. leskaset, savddaset, albmaset, bavddat).
Abbeset, v. n. Sv. — abbot.
Abbogoattet, -goadam, v. inch. (abbot) be: gynde at foge el. flyde over.
Abboladdat, -ladam, v. fr. (abbot) foge el. fybe over nogle Gange, nu og ba.
Abbolas, adj. (abbot) tilbgiefig til at koge el. flybe over.
Abbolistet, v. dem. (abbot) i Haſt koge lidt over.
Abbolasvuotta, -vuoda, s. (abbolas) Filbpie- lighed til at foge over.
Abbolet, v. subir (abbot) i $aft, plubfelig foge over.
Abbostaddat |. -stallat, -stadam, -stalam, v. fr. cont. (abbot) holbe paa at foge el. fybe lidt over, nu og ba fybe lidt over.
Abboståstet, v. dem. (abbot) fybe libt over en enfelt Gang.
Abbostattet, -stattam, v. fact. (abbot) bringe til at fybe over én Gang.
Abbostet, v. dem. (abbot) foge lidt over, fyde over.
Abbostuvvamvuotta, -vuoda, s. (abbot) Til: bøielighed til at ſyde over.
Abbostuvvat, -stuvam, v. desid. (abbot) have Filbøielighed til at ſyde over, ville til at ſyde over.
Abbot, abbom, v. n. effervere, superfluere, flyde over, foge, fybe, løbe over; goarka ruito, amas vuogja dolli abbot, løft Gry- ben høiere op, at iffe Fedtet flyber i ah
Abbotaddat 1. -tallat, -tadam, -talam, fact. fr. — hole paa 'at [obe doe over, gjentagne Gange [abe foge over; alo son abbotadda ruito, alt i et laber han Gryben foge over.
Abbotallalas, adj. (abbot) fom ofte laber Gryben e over.
Abbotet, v. fact. (abbot) bringe til at foge over, fade oge "over.
Abdnastet, v. a. Sv. — avnastet.
Abe, adv. affirm. tamen, tandem, da vel, bog; abe don dam ik dagaüge? bu gjor bet ba vel iffe? (jfr. alma).
Abejus, adv. affirm. Sv. sbejus tietab, probe scio, jeg ved godt.
Aberavko 1. -auko, adv. (appar avkke?) avide, med Gridfihed, Umættelighed; aber- avko aneatuvvat, begjære gridſtt (al. hiæsto * anestuvvat).
1
Aber.
Aberavkolaà, -laga, adj. (aberavko) gribit, altfor begjærlig, havefyg, egennyttig; -las- vuotta, -vuoda, s.
Aberavkostet, v. a. (aberavko) være lang: fingret.
Aberavkovuotta, -vuoda, 5. (aberavko) Gribitjeb, Vindeſyge; son dagai aberav- pene dam, han gjorde bet af Binde: yge.
Aberuvva, -ruva, 8. (appe) siren, $avfrue.
Abes, s. U. 8. G.
Ablanet, v. n. Sv. = sakkanet.
Ablek 1. -lem, s. Sv. acquisitum, Avl, det, man har erhvervet fig.
Abletebme, adj. Sv. (ablek) piger, lad, fom ingen Ting erhverver.
Ablet, v. a. Sv. acquirere, erhverve fig.
Abletet, v. n. Sv. 1) — sakketet. 2) negli- gere, ”forfømme.
Abletislaka, adv. Sv. pigriter, bovent.
Abletisvuot, 8. Sv. pigrilia, Dovenftab.
Abma, v. auxil. negat. Sv. — amam, amad, amas.
Abmas, adj. fe amas.
Abmaset, adv. (amas) fremmed, ubefjenbt.
Abmel, s. tarandus unicornis, Rensbyr, fom ei faar mere end et Horn.
Abmelhædne, -hæne |. ammelhænne, -hæne, 8. uxor Lapponis maritimi, Gølapskone, faafalbet af Fjeldlapperne (jfr. bajehædne). bmit, v. a. (dial) — sibmat, ollit. Abmud, n. propr. vir. Amund.
Abnes, s. P aad = avnas.
Abodaddat 1. -dallat, -dadam, -dalam, v. yr. — abodet.
Abodet, v. cont. (abbot) foge el. fybe over nogle Gange med længere Mellemrum.
Abodæbme, -daeme, s. verb. (abodet) fogen over, Cyben over.
Abodægje, adj. (abodet) overfogende.
Abokættai, adj. (appo) vebf. -kættes, fom er uden Hjælp, ubjulpen.
Abolaà, -laga, adj. — avolas. Abotaddat 1. -tallat, -tadam, -talam, v.
cont. (abotet) holde paa at bjælpe faa fmaat, hjælpe nu og ba.
Abotallalet, v. subit. dem. (abotet) bhjælpe faa fmaat å oft.
Abotåstet, v. dem. (abotet) bjælpe lidt; je- tas æletægje galle læ, abotåstam 1. avo- tüstam su muttomin, han ernærer fig nof felv, jeg bjælper ham lidt imellem.
Abotet 1. avotet, v. a. (åppo) auxiliari, juvare, expedire, bjælpe, gavne, nytte; la- gamu3as væketet ja abotet, hjælpe og ftaa fin Næfte bi; i dat avot dam jakkai, bet bjelper iffe for bette Aar.
pde -tæme, s. verb. (abotet) Hjælp,
tte.
Adde.
Abotæbme, -tæme, adj. (appo) vebf. -tes, fom ber ingen Hjælp er i, unyttig.
Abradijus, s. Sv. stella Veneris, Lucifer, Morgenftjerne.
Abre 1. abr, s. Sv. pluvia, p (2 arvve).
Abre-kærec, 8. Sv. picus, Halleſpeœt.
Abrot 1. abrotet, v. n. Sv. pluere, vegne.
Ad, pron. euff. 2 pers sapi. tuus, -a, -um,
bin, bit, bine.
Adda 1. Addok, Addak, Addes, nom. propr. vir. Sv. Anders.
Addagas |. addegas, adv. R. — andagassi.
Addaladdat, -ladam, v. coni. (addet) holde paa at bortgive, bortødfle.
Addalas, adj. (addet) qui libenter dat, promptus ad dandum, fom gjerne og fnart giver, rebebon til at give (= addes). dalasvuotta, -vuoda, s. (addalas) Rede⸗ bonhed til at give (jfr. arvasvuotta).
Addaldagaå, -dagaéa, s. dem. (addaldak) liden, ubetydelig Gave.
Addaldak, -daga, s. (addet) donum, Gave; addaldaga vaivasidi addet, give en AL misfe til be Fattige; addaldakkan oa330t maidege, faa noget fom Gave.
Addaldas, -dasa, s. = addaldak.
Addalet, v. recipr. (addet) 1) give Binanben; giedaid addaleimek, vi gave Dinanben Haanden. 2) bortgive, bortødfle; buok æloides addalet, bortgive alt fit Gods.
Addamin, s. Sv. fe ada.
Addamuå, -muåa, s. (addet) donum, Gave, noget at give, noget, fom fan el. flal gives; addemus must læ dudnji, jeg har en Gave til dig, none jeg ffal give big.
Addan 1. es, s. Sv. respiratio, Aande-⸗ brot.
Addanaddet 1. -nuddet, v. n. Sv. (addanet) tabe Aandedrættet, være nær ved at fvæles.
Addanet, v. n. Sv. respirare, aanbe.
s adv. (addet) dono, givenbe8, til For⸗
; addas fidnijim girje sust, jeg fif Bog til Foræring af ham.
Addastaddat 1. -stallat, -stadam, -stalam, v. dem. fr. (addet) give libt af og fil, nu og ba; addastaddik munji jugastagata, du gav mig af og til en liden Dram.
Addaiet, v. intens. (addet) flaa bygtig til, give et bygtig Slag; galgak burist addaået 1. addestet 1. addastallat, bu flal fíaa byg tigt til (jfr. luoitaset).
Adde, s. pers. (addet) 1) dator, Giver; addal- daga rakisen adnet adde gætten, have Gaven fjær for Giverens Skid. 2) adj. givende, gavmild.
Addelåstet, v. subit. dem. (addet) i Haſt give en liden Smule.
Adde.
Addeled, v. fr. R. (addet) give ofte.
Addelet, v. subit. (addet) i $aft give; ad- delim sudnji bittatid, jeg gav ham å Haft nogle Smaaftykter.
Addem, s. verb. (addet) actio dandi, Given; mon bottim addem diti, im geerjedam diti, jeg fom for at give, ifle for at tigge; gacce, gest i lek addem-gietta, en Rarrig, fom ingen aaben Haand har.
Addes, adj. vedf. addesés, (addet) — addalas.
Addes-badde, s. Baandel unber tenen Bug, ber fammenholder Kløvtræerne.
Addestet, v. dem. (addet) 1) give lidt, en entelt Gang; addestim sudnji varas gulid, jeg gav ham lidt færft Fiſt; addest munji tace! giv mig lidt Band! addest munji nibad! giv mig bin Kniv lidt! 2) flaa til; addestim sudnji sælggai, jeg gav ham paa Myggen.
Addéstuvvat, -stuvam, v. a. = addit.
Addet, addam, v. a. 1) dare, give, fljænte, ybe, overlabe; son addi munji giedas dam bagjeli, han gav mig Haanden berpaa; ad- det buóre ouddamærka, give et gobt Ef fem- pel; vare ibmel ain addasi dudnji addem- gieda, gib Gub frembele8 maatte fente big en Haand, [om er rede til at give; diette- vassi addet gæsage maidege, give nogen noget tilfjende; prentedubmai addet, ub: give i Trykken; illoi jetas addet, overgive fig til Globe; maid snam adda, hvad Syorben affafter; vuoinas addet, opgive fin Aand; jedditusa moraåtægje vaibmoi ad- det, give et førgende Hjerte Trøft; son læ addam sudnji unokas miela mu vuóstai, han bar fat ondt Blod i ham mob mig; go juókkeha8 maidege adda, naat enhver yber "m addim sudnji bargo ollasuttet, jeg overlob ham at fuldføre Arbeidet; sivdne- dægje læ sudnji addam 8iega navcaid, Blaberen har ffjentet ham gode Goner; saje munji addi ædnames ala, han inb: tjmumebe mig Plads paa fin Jord; adde munji andagassi! tilgiv mig! 2) permit- tere, ere, labe, tillade (jfr. gottot, diktet, luoittet, astat, suovvat); manne addik jecad cabmatallat sudnji? hvorfor lod bu big prygle af ham? addet manaid sisa boattet mu lusa, laber Børnene fomme inb til mig; go dilalasvuotta adda munji boattet, naar Omftændighederne tillabe mig at fomme; go dalkke ja dille adda olb- muid jottet, naar Veir og Leilighed faber Folk reife.
Addetaddat, -tadam, v. fact. fr. (addet) nu og ba lade give.
Addetüstet, v. fact. dem. (addetet) labe give fibt.
Adne.
Addetatte, adj. = addetægje.
Addetattet, v. fact. — addetet.
Addetet, v. 9. (addet) 1) labe give. 2) lade ig give, kunne gives.
Addetægje, adj. (addet) dabilig, fom laber fig give bort, fom fan bortgives.
Addiballat, v. recipr. — additaddat.
Addistet, v. a. — addistet.
Addit, addim, addijim, v. a. intelligere (sc. linguam) forftaa (om Sprog); son addé galle darro-giela mutto sarno i, han for: ftaar viftnof Norſt, men han taler bet ikke; illa addéstuvam dam giela, jeg har ondt for at forftaa bet Sprog.
Additaddat |. -tallat 1. -hallat, -tadam, -talam, -halam, v. recipr. (addit) forftaa hinanden, hverandre; æm moai additala, vi to forftaa ikke hinanden; si addihallék gaskanæsek, be forftaa hverandre (jfr. gula- tallat).
Additatte, adj. = additægje.
Additet, v. fact. (addit) 1) lade forftaa. 2) Lade fig forftaa, funne forftaaes.
Additægje, adj. (addit) intelligibilis, for- ſtaaelig; Biega additægje læi sardne, Talen var meget forftaaelig.
Addujubme, -jume, s. verb. pass. (addet); andagassi a. Tilgivelfe.
Adei, adv. R. sive, eller.
Adnal 1. adnjal, -nala, -njala, s. insatiabile desiderium cibi et potus, magna cupi- ditas alicujus rei, umættelig ft til Mad og Drikke, flært Begjær efter noget; galle mon dævdam su adnala, jeg fal nof til: frebsftille hans Begjærlighed (jfr. åkko, hàkko, hallo).
Adnaladdat, -ladam, v. dem. fr. (adnet) ofte bruge lidt, fom fnareft bruge.
Adnamuà, -muåa, s. (adnet) noget, fom fan bruges.
Adnares, adj. Sv. — odneres.
Adnatakés, adj. Sv. — anetakkés.
Adne, s. pers. (adnet) S8tuger, Benytter; dubak-adne im læk, jeg bruger iffe Tobat.
Adnelåstet, v. dem. = adnelet.
Adnelet, v. subit. dem. (adnet) bruge lidt, fom fnareft, i Saft bruge.
Adnem, s. verb. (adnet) Brugen, Benytten; mæralad adnem, maabeholben Brug; mak baccam legje su adnemest, fvab ber var tilbage efter hans Afbenyttelfe; i læk sat tembo adnemest, bet fan iffe mere bruges; dal dat læ adnem-lakai, nu fan bet bruges; adnem-lake, Brugsmaabe; adnem-fabmo, -loppe, Brugsret.
Adnemættom 1. -mættos, adj. (adnet) ubru- gelig, ubrugbar, fom ei fan bruges. dnemættoset, adv. (adnet) ubrugbart.
1*
Adne. 4
Adnemættosvuotta, -vuoda, s. (adnet) brug: barhed.
pei adv. Sv. valde, haud parum, tem: melig.
Adnet? anam, v. a. 1) uti, bruge, anvende, benytte; adnebetetgo di dam sane? bruge 9 bette Orb? buok son adna oktanaga, han bruger alt paa en Gang; adnum girje, en brugt Bog; buok apides adnet, opbpbe alle fine Rræfter; dat læ læmes — vum dappe, bet har været en vedtagen Skik; adnujuvvut, bruges, gau i Gvang; divres biktasid adnet, bruge foftbare Rlæbder; masa dam anak? hvortil bruger bu bet? 2) ha- bere, have; borjadaga animek ja vade, vi havde Bør og Gtille; ibmel guoibmen adnet, have Gub med fig; ane gierdavas- vuoda muina! hav Zaalmobigfeb med mig! dorvolaåvuoda gæsagen adnet, have Tillid til nogen; vade gæsagen adnet, nære Gad til nogen; havskudaga mastegen adnet, finde Fornøielfe i noget; værjoid ja rudaid bagjelistes, mieldes adnet, have Baaben og Penge paa fig, med fig; vanas borjas ani, Baaden førte Seil. 3) habere, servare, tractare, holde, beholbe, behandle; guoibme- vuoda adnet gæinge, have, pleie Omgang meb nogen; njuoktames lavest adnet, holde fin Tunge i Tomme; æra olbmui æloin giedaides erit adnet, holde fine $Hænder borte fra andre Folks Gods; rievar addi su hægas adnet, Røveren [ob ham beholde Livet; dutkalmasa adnet, holde Jorhør; aimoin adnet maidege, have noget i Behold; sistes adnet, inbeBolbe; ane dal, go jo addim dudnji! beholb bet nu, fiben jeg har givet big bet! burist muo ani, han behandlede mig godt; bahast lakai adnu- juvvum, ilbe mebfaren. 4) gerere, exhibere se, forholde, opføre, ſtikke fig; maggaren son jetas ani dam dilest? hvorledes op: førte han fig i ben Gtilling? ik galga must bållat, sivost galgam jetam adnet, bu ſtal iffe være bange for mig, jeg ſtal opføre mig pent; adnet jetas jaskaden, forholde fig rolig. 5) ducere, aestimare, agte, anfe, holde for at være; 8iega olmajen su anam, jeg anfer ham for en brav Mand; halbebun, hæjobun adnet, anje for bil: ligere, baarligere; gudnest, arvost adnet gænge, maidege, holde nogen, moget i re, i Agt; daidak bahan adnet, maaffe bu tager bet ilbe op; buörebun adnet, fotetraffe; im dast ane logo, jeg bryber mig iffe berom. 6) de tempore ammi, tempestate, Tie elc., om Aarstid, Beir- lig, Were, Kulde, Hede etc.; ovta vakko ani dam dalke, en Uge ftob bet Veir paa; gæse adna vuostain, bet bliver enbnu en
Adnu.
Tid Sommer; galbmagid, buollasid, jæl- lakasaid adna, bet er foldt, Froftveir, dz veit; bivval son adna vuostain, enbnu holder Mildveiret en Ctunb. 7) de dolore, om Smerte; adnet raddin, julgin, have ondt i Bryftet, i Benene.
Adnjal, s. = adnal.
Adnjalas, -lasa 1. anjés, adnjasa, s. fendines tenuiores pedules quadrupedum | anima- m be finere Sener paa firføbede Dyrs
en.
Adnjo, anjo, s. = agno.
Adno, s. pers. (adnot) adno-olmuå, Tigger.
Adno, ano, s. (adnet) wsus, Brug, Benyt: telfe, Raadighed; bæivalas adno-biktasek, daglige Brugsklæder; i dat sadne anost læk dabbe, bet Orb er iffe i Brug her; adno- hærgge, Brugsren; lego dat su adno- mærkka? er bet bet Marke, han bruger? adnosis valddet, tage i Brug; de oa2ok stovod adnosad, ba faar bu bin Stue til bin Raadighed.
Adnoladdat, -ladam, v. fr. (adnot) nogle Gange bebe indtrængende, ben ene Gang efter ben anben fom fnareft trygle.
Adnolas, adj. — anotakkés. -
Adnolåstet, v. dem. = adnolet.
Adnolet, v. dem. (adnot) trygle libt, fom fnareft bebe.
Adnom, s. verb. (adnot) petitio, Bøn, Beden, Anmodning, Begjæring, Tryglen; vudllegis adnomak, ybmyge Begjæringer; ouddan- buktujuvvusek din adnomak ibmel ouddi, PHIL. 4, 6. ;
Adnomættom |. -mættos, adj. (adnot) fom man iffe fan faa ved Tiggert, fom man ikke fan trygle fig til. dnot, anom, v. a. supplicare, enixe petere, bebe inbftenbigt, tigge, trygle; son anoi must suinid dudnji, han bab mig om Qs til big; son anoi jedas bessujussi ran- gastusast, han bad om at blive fritagen for Straf; mon anom ovta bæive manedæme dust aldsesam, jeg beber big om en Dags Ubfættelfe.
Adnovaå, -vaga, adj. (adnot) bebenbe (— ano- fer
e).
Kåte, -jume, s. verb. pass. (adnet) Brug, 9Invenbelje; adnujubmai valddet, 8addat, tage, fomme i Brug; asatusaid adnujubmai buktet, bringe Jororbninger i Anvendelje.
Adnustaddat, -stadam, v. fr. pass. (adnu- stet) oftere blive benyttet; dat girje læ adnustaddam soames have, Bogen er brugt nogle Gange; ravnok hærgge, mi adnu- stadda beivala3at, en ft en, fom bag: lig bruge3. -ståstet, v. dem. id. -stattet, v. dem. fact. id.
Adnu.
Adnustet, v. dem. pass. (adnet) bruges, be nyttes lidt; girje le veha8 adnustam, Bogen er lidt brugt.
Adverdo, s. Sv. — Perſon.
Ad, s. R. — ada.
Ada, addam, s. 1) medulla, Mar», Fedme; i læk ollo ada, ber er ilfe meget Marv; adaboaco, en fed Ren; addamin leet, im ossibus ; være fed, i godt Hold; boaco læ addamin, tenen er fed. 2) ossa pedum et crura. tarandorum et aliorum animalium esculentorum, Marvben; adda- mid æieskat, fløve Marvben.
Adab, adj. comp. (ada) melior, bedre, friffere; adamus, superl. bedft; adabus dal lem, jeg er nu lidt bedre; adamus lokkat, bebjt til at læfe; dast lifei adamus sagje, her vilde være bet bedfte Sted.
Adabut, adv. (adab) bedre.
Adabvuotta, -vuoda, e. (adab) bedre Tilftand.
Adaidubme, -dume, s. verb. pass. af adei- duvvat.
Adaiduttet, v. fact. (ada) pinguefacere, gjøre marvfuld, febere, fyldigere; adaidutte bieb- mo, Næring, fom gjør febere.
Adaiduvvat, -duvam, v. subj. (ada) pingue- scere, blive marvfuld, fyldigere, federe; boaco adaiduvvegoatta go buoiddogoatta, 9tenen begynder at blive marvfuldere, naar ben bliver febere.
Adaimuttet, v. fact. — adeiduttet.
Adaimuvvat, -muvam, v. subj. — adaiduvvat.
Adaà, adata, s. dem. (atta) ganffe liden Ting, Tiben Zinget.
Adatesvuotta, -vuoda, s. (adatæbme) Marv- løshed, Maverhed.
Adatuvvat, -tuvam, v. subj. (adatæbme) blive marvløs, blive maver.
Adatuttet, v. fact. (adatæbme) gjøre matvløs, gjøre maver.
Adatæbme 1. -hæbme, -tæme, -hæme, adj. vebf. -tes, nn (ada) macer, sine medulla, matv[g8, m
Addai, adj. at addas, (ada) medullosus,
ode marvfuld, feb.
A lotta, -vuoda, s. (addai) Marvfulbhed.
Addamatta, 'adj. vedf. -mattes, (ada) — ada- tæbme.
Aådamin, s. fe ada.
Addthastalet, v. a. — aådistet.
Addéhastet, v. a. — adfistet.
Addistallalas, adj. (addistallat) tilbøielig til at hærme, til at efterabe. -lasvuotta, s. id.
Addistallam, s. verb. (addistallat) emm efter, Gfteraben.
A&distallat, -stalam, v. cont. (addit) 1) gjen tagne Gange hærme efter, forføge paa at herme efter. 2) anftille fig, bytte, tale paa Skømt; olmuå addistalla, go i sarno
Afta.
duotta vaimost, man taler paa Cfrgmt, naar man iffe taler af et oprigtigt Sjerte (fr. dakkaluddat).
Addistalle, s. pers. et adj. (addistallat) $Harmer, hærmende:
Addistüstet, v. mom. dem. (addistet) hærme lidt efter en enfelt Gang.
Addistattet, v. fact. (addistet) labe hærme, bringe til at hærme.
Adtistet, v. mom. (addit) ferme efter en enfelt Gang.
Addit, v. a. in contumeliam verba alterius repetere, hærme eiter, efterabe; raugak ad- dijek olbmuid, Draugene efterabe Foll.
Ades, adestet etc. fe ates, atestet etc.
Adetallat 1. -hallat, v. å. — addistallat.
Ädui, adv. R. sive, eller.
Ag, s. R. mythol. Individ = aecidædne.
Agakus3at, -kuåam, v. a. (azotet) irridere, fafte i 9tejen.
Asgar, adj. vebf. -ggarés, inepte festinans, ftundesløs, fom prøver paa bit og bat men aldrig fulbfgrer noget.
— -vuoda, s. (azzar) Stundes⸗
føshed
Agotakkés, -takkas, adj. (asotet) tilbøielig til at egge, tirre. -takkésvuotta, s. id.
Agotallat |. -taddat, -talam, -tadam, v. cont. (az0tet) holde paa at egge, tirre, nu og ba tire.
Agotet, v. a. 1) gestire, exulare, triumphare, glebe fig over, hovere over, at bet gaar nogen ilbe; son azoti muo, go bahast munji gæ- vai, han hoverebe over mig, ba bet gif mig ilbe. 2)irritare, egge, tirre, hidfe op imod fig (jfr. eilotet, hattit).
tæbme, -tæme, s. verb. (azotet) exul- fatio, érritatio, Hoveren, Gagen, Sitten.
A33ek, adv. Sv. nuper, nylig.
A330, s. Sv. — ste320.
Afhaiduttet |. afhaduttet 1. afhéduttet 1. ahvaduttet, v. fact. (afhe) colore adustiori inficere, njøre folbrændt.
Afhaiduvvat 1. afhaduvvat 1. afhéduvvat 1. ahvaduvvat, -duvam, v. subj. (afhe) colore adustiori affici, blive folbrændt.
Afhe, s. color adustior, ſolbrendt JFarve, ftært Brunhed af at være udfat for Solen.
Afse, avse, s. — oakse. Afse, avse, 8. = ne AfSo, av$o, 8. —
Afta |. akta, avta, 5. — pariendi, Fodſels⸗ veer. Afta, avta, num. card. — okta.
Aftahak 1. -tak, -haga, -taga, s. locus, in quo tarandus hieme mactatus est, ut vestigia eruenta in nive cernantur, Sted, hvor man om Binteren har flagtet Stem, faa blodige Meærler deraf ſynes paa Sneen.
Afta.
Aftan, s. funiculus extremae antennae an- pd a ab eadem dependens, Brafen paa et Seil.
Aftlagka, adv. R. similiter, ligeban, paa famme Maade (— ovta lakai).
Afte, avte, s. — oakte.
Aftænna, adv. R. semper, oltib.
Afto, avto, s. adulta. — — phocarum speciei, ice Nuor- roB vocatur, en fulboofien Sæl af bet Slags, fom Lapperne falbe Nuorroi.
Ag, partic. enclit. etiam, quoque, ogfaa (— ai); de monag moaratim, ba blev ogfaa jeg vreb.
Agel 1. agjel, aggel, s. caro, sub venire piscis est, Kjødet under fits Bug og
paa Giderne men ei paa $ovedet. agel- vækse, Bryftfinne.
Agga, aga, 8. causa, pe en simulatio, Fore» vending, Paaſtud, Ubflugt, Undſtyldning;
agaid gæsset, bruge llb ugter. Aggadaddat 1. -dallat, -dadam, -dalam, v. cont. (aggadet) holde paa at gjøre Udflugter,
nu og ba gjøre Ubflugter. -daddastuvvat, v. desid. id. Aggadakkés, -dakkas, adj. (aggadet) pro-
clivis ad causandum, EUNT til at gjøre Ubflugter. -dakkésvuotta, s. id.
Aggadiistet, v. dem. (aggadet) faa fmaat gjøre Udflugter.
Aggadattet, v. fact. (aggadet) bringe til at gjøre Ubflugter.
Aggadet, v. ». (aggat) causari, excusare 8e, bruge Gorevendinger, gjøre Udflugter (jfr. mokkatallat).
Aggadæbme, -dæme, s. verb. (aggadet) Fore: vending, Ubflugt.
rene 8. pers. (aggadet) En, fom gjør
Aggal, adj vebf. aggas, (agga) tilbøielig til at gjøre Ubflugter, fuld af Ubdflugter (— ag- gadakkés).
Aggaivuotta, -vuoda, s. (aggai) Tilbøieligheb til at gjøre Ubflugter.
Agge, s. Sv. plumae minutissimae atque mollissimae, Smaafjær, Dun (jfr. navva).
Aggerduvvat, -duvam, v. subj. teneri, dete- meri, blive heftet, blive opholdt Gir. aje- tallet); aggerduvvim dasa, jeg blev op: holdt her.
Agger-vuluå, adj. — ægger-vuluå.
Aggés, aggas 1. akk , terminatio —— derivativa, qua significatur. pro-
cupiditas rei alicujus, abjeltijt rcd Benbelfe, ber betegner en (ofte over: breven) Eilbørelighed eller Jang til noget; hæp naggés, fom let bliver unbfelig; sut-
88, vrebagtig. Agj * 8. 1) avus vel maternus,
paternus vei a ebftefaber, 2) senez, gammel Mand, Gam:
Agja.
ling, Dlding; bruges ogfaa fom Navn paa Bjørnen.
Agjadakkts, -dakkas, adj. = agjanakkés.
gjagas, -gasa, s. levis somnus, Glummer,
A dlpfesetie Sifflenb; legjim agjagasast
vællamen gerresist, jeg laa og flumvede i Kjærisjen.
Agjagas, -gada, s. dem. (aja) liden Rilde, libet Dpfomme.
Agiai 1. ægjai, Zerminatio adjectivi deriva- tiva, qua nificatur copia, multitudo rei, qualis est latina terminatio — osus, abjet tivijf Afledningsendelſe, ber har Betydningen: tig paa noget, fom har noget i Mengde; boacoagjai 1. boceujægjai, tig paa Rens⸗ byr; son læ hærgabu8 mon læm smav- vasagjabui, han er libt rigere paa Kjøre ven, jeg et ibt rigere paa Smaafæ. — Comp. agjab. — Superl. agjamus.
Agjai, adj. vebf. agjas, (agje) megligens, forfømmelig, fen, fom opholder fig Ne ing, der ere mindre nødvendige og forfømmer det vigtigfte. — Comp. agjab. — Superl. agjamus.
Agjaivuotta, -vuoda, s. (agjai) JForfømme: ligbeb, Genhed, Efterlabenhed.
Agjajakkés, -j , adj. — agjenakkés.
Agjaladdat, -ladam, 'v. cont. (agjet) holde paa at fordrive, føge at fordrive; agjala- dam su, mutto i vuölge, jeg føger at fot: drive ham, men han gaar ile.
Agjalattet, v. fact. (agjelet) bringe nogen Ep at forbrive noget, labe em anden brive
se eller noget bort.
Agjaluttet, v. fact. (agjaluvvat) labe noget gaa af Minde; ale dam agjalutte! lab det iffe fomme å Glemmebogen! -luttestet,
v. dem. id.
Agfaluvvalan, adj. (agjaluvvat) tilbøielig til at forglemme, fom ofte iffe fanfer paa Ting. -lasvuotta, s. id.
Agjaluvvalet, v. dem. (agjaluvvat) for en fort Stund forglemme, et ge iffe. fanfe.
Agjaluvvat, -luvam, v. n. (agje) effluere animo, oblivisci, gaa af Minde PAX emme, ifte fanfe; galle dat must agjeluvai de- sanage, bet gif mig af Minde (jaa bet blev liggende) paa Gtedet; agjaluvvim vuólg- gemest rievtes aiggai, jeg ſanſede iffe at reiſe til vette Tid; agjaluvvim gukka, mutto æska dal daiketim, bet var længe jeg iffe fanfebe berpaa, men førft nu fom jeg paa bet.
Agjanaddat, -nadam, v. fr. (agjanet) nu Ww bocle, nøle, blive opholdt ved bette eller hint.
Agjanakkés, -nakkas, adj. (agjanet) pro- clivis ad cunctandum, tilbøielig til at nøle, bocle, opholde fig. -nakkésvuotta, s. id.
Agja.
Agjanas 1. ajenas, -nasa, s. (agjet) aliquid, quo lempus fallitur, noget at fordrive Tiden med, Tidsfordriv; dubak læ dam dalmetes olbma aigge-agjanas, Tobal er ben blinde Mands Tidsfordriv; ækkedes agjanasak, maid mi animek, be Uftenunderholdninger, fom vi havde.
Agjanåstet, v. dem. (agjanet) nøle lidt, bvæle en fort Stund.
Agjanet, v. n. (agje) cunctari, commorari nøle, bvæle, tøve, blive ophjolbt, ubeblive længe; gattim ja im agjanam ravvagidad dakkamest, p ilebe og nglebe iffe med at ubføre bine Befalinger; gutte dimo mat- kest agjanim, 6 Timer var jeg paa Veien; mu hærra agjan boattemest, Matth. 24, 48.
Agjankættai |. -kzetta, car. verb. (agjanet) non cunctans, sine mora, uben at tøve, ufortøvet, ſtraks; boade egjankettail fom ufortøvet!
Agjanuååat, -nuåam, v. ». — agjanet.
Agjanæbme, -næme, s. verb. (agjanet) cunc- tatio, mora, Dvælen, Nølen.
Agjanægje, 8. pers. el adj. (agjanet) cunc- lator, cunctans, Nøler, nølende, bvælende.
Agjaå, ”gjata, 8. dem. (agja) fille, fjære Bedfte: faber; agjatam! fjære Jar!
Agjaset, v. n. — agjaduvvat.
Agjasuvvat, -åuvam, v. subj. (agjet) lobe fig brive, jage, blive breven, — vaimo moraà i nuft agjeBuva, Hijertets Sorg forbrives iffe faaledes.
Agjat, adv. (agjai) efterlabent, forfømmeligt. Agje, aje, s. relardatio, relentio, Dphold,
Hefte, Beſtjceftigelſe fom: forvolder Tids⸗ ſpilde i Forhold til noget vigtigere; igo dust læk agje su baikest? har bu nogen Jorretning (fom fan opbolbe 08) ber, hvor han bor? stuora agje dat læ, bet hefter 08 meget.
Age, agjaga, s. —
Agjelet, v. Subit. gue i i Haſt fordrive. v. dem. id.
Agjet, ajam, v. a. pellere, drive, jage; agju- juvvut ruoktot, gost bodi, brive8 tilbage, hvorfra man fom; olbmuid luttes erit agjet, jage Wolf bort fra fig; amas son agjet sin olgus ædnamest erit, mutto son sji sin buokeid olgus, Marc. 5, 10, 40.
Agjo, ajo, 3. campus incultus, pascua, Mo, aaben Slette, Braate (— guolban); oamek læk sjost, Rreaturerne gaa paa Moen. Agjob, 8. nepos vel neptis, Barnebarn. Agjobaå, -ba3a, s. dem. (agjob) libet, fjært Barnebarn.
Agjoi, s. (fun i Sammenfætninger); væk-agjoi (= vækkosi) viribus cunctis, med al Magt; hæg-agjoi, paa bare Livet.
Age.
Agjot 1. agjut, agjom, agjojim, v. n. nive coniegi, overfyged af Gne, bedætkes med Cne, tilfyges (jfr. aidnit).
Agjotaddat 1. -tallat, -tadam, -talam, v. neutr. pass. (agjotet) overfyges, tilfyges af Sne.
Agjotak, -taga, s. nives vento conjectae, Sne⸗ fane, €nebynge, fammenblæft af Binden. Agjotistet, v. dem. (agjotet) tilfyge libt, [ne
lidt ned.
Agjotattet, v. fact. (agjotet) 1) labe tilfyge. E? labe fig tilfyge, funne tilfyges.
Agjotet, v. fact. (agjot) obruere (de mive), overfyge, tilfyge, Mette med Cne, fne ned; agjotim soabbam muottag vuöllai, jeg [ob min Gtav [ne ned (jfr. aidnit). Agka, adv. R. in perpetuum, for altid.
Agnalal 1. agnjalas, 5. — adnjalas.
Agnalattet, v. a. = agnalet.
Agnalet, v. subit. = fagnalet. Agnat, anam, v. n. . (min. us.) — fagnat. Agneled, v. a. R. — —
Agro, ano, s. scalmus, K
Agno-badde 1. -besudak, ) RE
Agse, avse, 8. = akse.
Agåo, avåo, s. — ako.
Aga 1. -anaga 1. -aka, partic. enclit. idem, famme; dataga l. datanage, ben famme; dasanaga, her paa Pletten; don, gutte dubmik, dagak jes damanaga, bu, fom dømmer, gjør felv det famme.
Agag, adj. (akke) qui certae cujusdam aeta- lis est, fom har — Alder; gukkés agag, Langlivet.
Agahet, v. n. (dial.) taedare, være tjeb af noget.
Agaiduttet, v. fact. (agaiduvvat) gjøre varig, bringe til at vare i lang Tid.
Agaiduvvat, -duvam, v. subj. (akke) aetate provehi, faa Alder, font til ftor Alder, faa ſtorre Barighed.
Agalagat, adv. (agala8) evindeligt, evigt.
Agalaå, -laga, adj. (akke) 1) longaevus, fom varer, lever længe; nubbe sivdnadus aga- labbo læ go nubbe, ben ene Gtabning op: naar høiere Alder, lever [enger end ben anden. 2) aelernus, evinbelig, evig; agalaà aiggai, til evig Tid; agalas ællem, bet evige Liv.
Agalaåvuotta, -vuoda, s. (agalsa) Cvighed ; rr agalaåvutti, fra Goigbeb til Gvigbeb.
Agas, adv. (akke) in perpetuum, for be ftanbig.
Agetesvuotta, -vuoda, 5. (agetæbme) Sort livethed, ben Egenitab ilfe at leve længe. — adj. (agetuttet) ſom forkorter nogens
der.
Agetuttet, v. fact. (akke) maturare alicui mortem, fortorte nogen8 Alder, tilintetgjøre Livet før Tiden; vidne agetutta suddo-
Age. gan Brændevin forforter Menneffenes er.
Agetuvvat, -tuvam, v. subj. (akke) libe Tab paa Alder, iffe blive faa gammel fom man funde være bleven. :
Agetæbme, -tæme, adj. vebf. -tes, (akke) Tom iffe lever Længe, fom iffe opnaar nogen høi Alder; agetes manak arrad boagostià- gottek, Børn, fom iffe leve længe, begynde
»
Ahe. s. R. — akke.
pcm adv. R. semper, altid; i &henan, aldrig
Ahes, — R. — akked.
Abi, v. auxil. negat. 3 pers. = i, itte han, hun, bet.
Ahka, s. R. cerva rangiferina, Rento, Simle.
Ähkir, adj. R. strenuus, flittig, ivrig.
Áht, åvt, num. card. R. — okta.
Ähtåmplogant, num. ord. R. — okte nubbe logad, ellevte. taplog, num. card. R. lokkai, elleve.
led, v. a. R. (üht) jungere, copulare,
n øre o Ter We tnas, adv. R. es exi o, ftrar.
Áhto, adv. R. — okto. gn
Ahc, num. card. R. 9 (= ovce); she lok, 90.
Ahcemplogant, num. ord. R. (— ovce nubbe lagad), nittende.
Ahvaduvvat, v. subj. = afhaiduvvat.
Ai, partic. enclit. > eho, hør, hør her! vielljam-ai, hør Broder! Anda-ail hør Anders! gulak-ai! hør her! diedak-ai! hør, ved du hvad!
Ai, partic. encl. — ag,
Aibadet, v. a. ved Dilordlisspeh bevirke, at noget gaar tabt.
Aibaraå, -ra3a, s, cavum in cataracia pro- fundum, byb Kulp eller Sul i en Fos (hvor: fra man ei fan fomme op); gåttåt aibara33i, at falbe neb i et Fosſehul (jfr. apparaà).
Aibas, adv. prorsus, plane, omnino, ganfte, aldeles, fulbfommen; aibas vuördekættai, aldeles uventet; aibas duotta, fulbfommen fanbt; aibas mielatæbme, albeles affinbig ; diedam dam aibas burist, jeg ved bet overmaade godt; gullim aibas burist, jeg hørte fulbfommen vel; aibas amas olmuå, et vildt fremmed Menneffe; aibas cada, helt igjennem ; aibas goecam, lys vaagen; aibas vudstai, [tif imob; aibas bæljetæbme, ftofbøv; aibas jabmam, ftenbøb; aibas æralagas, ganjfe forffjellig; aibas boastot, grunbfaljt; aibas odas, fplinterny; aibas- orgy ganſte å aldeles, i Bund og Grund (jfr. aive).
Aibas, adj. (dial, ) inclinatus, tilbøielig.
= okta nubbe
Aida.
Aibasaddat, -$adam, v. fr. (aibaset) ofte lenge8, nu og ba leng es.
Aibasatte, adj. (aibader) desiderabilis, fom er at længes efter, attraaværbdig.
Aibasåstet, v. dem. (aibaset) fanges lidt, en fort Stund.
Aibaåattet, v. fact. (aibaset) bringe til at længes.
Aibaået 1. vaibaet, v. n. desiderare, YengeB; aibasisgottim du mannai, du oaidnem diti in begyndte at længes efter big, efter at fe
big Gå halidet, gukkaset).
Aibaåæbme, -àeme, S. verb. (aibaset) desi- deratio, Lengſel.
Aibaåægje, 5. pers. el adj. (aibaset) Cm, fom længes, længfelsfuld.
Aibmadas, adj. densus et amplus (de silva), tæt, tof og Tibfrralt (om Sfov).
Aibmat, aimam, v. a. valere, posse, raade med, oce (at famle, inbhente); im aibmam aitardet buokaid, jeg raabebe iffe med at pasfe paa alle; im aibmam buok ellom, jeg inbhentebe iffe min hele Hjord.
Aibme, aime, 5. acus triqueia, trefantet Sy- maal; æska dal bæsai bæska aimest, netop nu flap Peſten fra Naalen (jfr. nallo).
Aibmo, aimo, s. 1) ar, universum naturae, Luft, Berben, Sfære, Rige; dærvvasabbo læ aimo oudast orrot go pgoadest, bet er funbere at være ude i Luften end i Gammen; jabmi aibmo, be Døded Rige. 3) i AN. og Loc. bruges Ordet å færegne Sralemaaber: i son læk rievtes aimost, han er iffe vel forvaret; vieso aimoin doallat, holbe Huſet i gob Stand; aimoin bisotet, adnet, bevare, have. å god Behold; gel boceu moai aimoin gavdne, 3
ensdyr fandt vi i Behold; bagje- -olbmuk æi mate paperrudaid aimoin vurkkit, $jelblapperne funne iffe bevare Slapirpenge; aibmoi bigjat maidege, fjenlægge noget til Opbevaring; aimoidi baceet, blive ved: bet; vanas euovkkani, mutto olbmuk ai- moidi bacee, Baaden knuſtes, men Folkene bleve rebbebe, blev i Behold.
Aibmo-nubbastus, s. Quftforanbring.
Aibmo-dæddo, s. gujttryf.
Aibmo-guoratalle, s. Gn, bh granjtec Quften.
Aibmo-suoggardægje, s.
Aibmotet 1. aimodet, v. " valere, posse, funne, orte, formaa (at fpife, briffe); aibmo- takgo borrat boaco-biergo? fan bu fpife Rentjod?
Aida, adv. silenter, fille, tauft; oro aida! vær ftille!
Aidagas, adj. Sv. benignus, god, velvillig.
Aidastaddat, -stadam, v. fr. (aidastet) nu og ba lyſtre, lyde, ophøre.
Aida.
Aidastakkés, -stakkas, adj. (aidastet) villig
til at lyftre, lydig. «stak &svuotta, s. id. Aidastüstet, v. dem. (aidastet) Tpjtce Tibt, en liden Stund.
Aidastattet, v. fact. (aidastet) bringe til at Ipftre, til at ophøre.
Aidastet 1. aidestet, v. n. obedire morem gerere, — tyde, lyſtre, give fig for, ophøre; skipa i aigo aidastet stivrana oudast, Stibet vil ife lyſtre Roret; dolla i aigo aidastet, Ilden vil ilfe flutne; go vuotta mana, de aidasta ierromesi, naar man vugger Barnet, ba holber bet op med at grobe (jfr. jægadet, baittut, doattalet).
Aidastæbme, -stæme, s. verb. (aidastet)
middstætje, 2d). (xidastet) fom lyt is; a1daste! om er. Aiddaras, s. (dial) = raiddalas.
aide, 8. PU iia Gjerde, Hegn,
SnbBegning; i ek ruovdde-aidin birra- stattum, bæsam galle sisa, bet er iffe om: gjerbet meb Jerngitter, jeg flipper nof inb.
Aiddé, aidé, s. (dial.) cava vallis inter duos montes posita, høitliggende Dal mellem to Fjelde.
Aiddoladdat, -ladam, v. subit. fr. (siddot) å Haſt omgjerbe (flere Ting) el. reparere et Gjerde flere Steder; vudlge aiddoladdat buok raigid aidest! gaa hen og [ot iftanb elle Qullerne i Gjerdet!
Aiddolet, v. subit. (aiddot) i Saft. omgjerde.
Aiddot, aidom, v. a. (aidde) sepire, gjerbe, omgjerbe, inbgjerbe, frede; gieddam aidom, jeg Sheet min Gng.
e, 5. benefactum, beneficium, go Gjerning, enden
Aidna, adj. = sidno.
Aidnavalddo, s. = ainovalddo.,
Aidnadak, s. — ainadak.
Aidnadattet, v. fact. — sinadattet.
Aidnebaras, adj. = aidno, enefte; dat læ mu aidnebaras bardne, bet er min enefte Søn.
Aidnes 1. æidnes, adj. Sv. sanus, junb, frijt.
Aidnit, v. a. nivibus contegere, priora vesti- gia recenti nive abscondere, ita ul nova cernantur, tilfne, tilbæfte med Nyfne gamle Spor, faa nye funne fee; dal læ aidnim luodaid, mu Bar bet tilfneet Sporene; i aidne dam made, atte vuotta Caskelet boceuid, bet [ner iffe faa vidt, at man fan fe at inbringe Mensdyrene (jfr. agjotet).
Aidno 1. aidna, adj. unicus, solus, enefte; okta aidno ibmel, en enefte Gub; duotta ja aidno osko, den fanbe og ene "dro; su .Okta aidno bardne, hans enefte Søn.
dam 1. -riegadægje, adj.
riega! baaren, enefteføbte. Aidnovuotta, -vuoda, s. (aidno) Gnbaaren: bed; i must lek aidnovuotta, im mon
en:
9
Aige.
arbbe buok, jeg er iffe ben enefteføbte, jeg arver ilfe alt.
Aido, s. Sv. via, qua Lappones cum v. feris suis commigrant, —E Aido 1. aito ]. æido 1. æito, adv. acurate, praecise, jut, — sido dal javkai bæivve vare duókkai, netop nu for[vanbt Solen bag Fjelbet; aido dam varas son dam dagei, netop Derfor gjorde han bet; aido go legjim æallemen, juft fom jeg holdt paa at ffrive; son læ aido nuftgo
atte, han er Faderen op ab Dage.
Aidolagat, adv. Go) egentlig.
Aidolaå, -laga, adj. — aidosaà.
Aidolaåmættom I. -mættos, adj. (aidolaå) uegentlig.
Aidolaåmættomvuotta, -vuoda, s. (aidolaà) Uegentlighed.
pur laåmættoset, adv.(aidolaåmættos)uegent- igt.
Aidonessi 1. aitonessi, adv. (aido) proprie, vere, egentlig, å Grunben; im læk aido- nessi buoeeam, jeg far ille egentlig været fyg; eidonessi baha son i læk, egentlig ond et han iffe.
Aidosagat, adv. —— egentlig.
Aidosaũ 1, aitosa$, -saga, adj. (aido) pro prius, essentialis, egentlig, vefentfig ; aido- sa ærotus, ben egentlige Forffjel; olbmu aito8as vudgek, Menneflet3 væfentlige Egen: ffabet.
Aidostessi, adv. — aidonessi.
Aidoå, s. dem. Sv. fe aido.
Áitin, adv. R. — aida.
Aiga 1. åiga, aiggaga, 8. (aiggot) cogitatio, animus, Bilje, Agt; galle mon legjim aiggagest rutlgget mutto im gærggam, bet var nof min Agt at veife, men jeg blev ife færdig (jfr. aiggomui).
Aigalagat, adv. (aigge) timelig.
Aigala$vuotta, -vuoda, s. ((aigala8) Time:
Tigbeb. Aigalaå, -laga, adj. (aigge) temporalis, hu- Jus vitae, timelig; aigala8 buórredille ja
'oasala8vuoita, timelig Pre og Lytte.
dam, v. a (sigerde) nu Lo ba opføre fig fjøbesløft. gaå, -gata, s. dem. (aigge) Lib; buöre- bus aigaæak legje, dalle go son læi æl- lemen, lidt bedre Tider var bet, bengang han levede. Aigegolatægje, adj. (aigge) tib[pilbenbe. Aigehævatægje, adj. (aigge) — aigegola-
teegje.
— adv. (aigge) tempore, meb Tiden. Acla, adv. (aigge) in e, tidlig. Aigemolsaåubme, -$ume, s. (aigge) Tibsflifte. Aigemuttaåubme, -åume, s. (aigge) id.
Aige.
Aiger l. haiger, adj. incautus, negligens,
fljøbesløs, letfinbig, forgløs. let, v. n. (aiger) incautum se gerere, opføre fig ffjøbesløft.
Aigervuotta, -vuoda, s. (aiger) Sfjøbesløshed.
Aigetajetægje, s. (aigge) gnomen, Colvijer, Solſtive.
Aigetæbme, -tæme, adj. vedf. -tes, (aigge) vinculo is solutus, fom er uden Lid, fom iffe er bunben til Tiden.
Aiggad, v. a. R. — aiggot.
Aigga l. aiggai, adv. (aigge) dudum, for lenge fiben, forlængft; aigga juo bodi, han er allerede fommen for længe fiben.
Aiggahaå, -haga, adj. (aigge) inveteratus, antiquus, gammel, gammeldags; maid be don roggak siggahas aBin? — graver bu op i gamle Sager? de le aiggahas spittaldavdda su oa3est, ber er gammel
pedalſthed i hans Krop; aiggahas litte, et gammelt, gammeldags Kar. iggali, adv. — aiggai (fe aigge); i son sate jetas aiggali, dade uceb biebmo- kasa, han fan ife flare fig felv, end mindre et Qndlæg; sattago son jetas aiggali? fan han klare fig felv?
Aiggan, adj. R. = aiggases.
Aiggasaå, -sa3a, adj. (sigge) 1) hac vel illa aetate incidens, fom ibfalber i benne eller hin Tid, Tids; min aiggase8 olb- muk, vor Tids Foll; dolus aiggasaà, fot. dumstids. 1) ejusdem aetatis, jamtibig; min —— vore Samtidige; ovtaig- gasa8 olbmuk, famtibige Folk. 3) tempesti- vus, betimelig; boasto-aiggasa8, ubetimelig. 4) terrester, temporalis, timelig; aiggasas ja agalas ilok, timelige og evige Glæbder.
Aigge, aige, s. 1) tempus, Tid; mi aigid jagest? hvad Tid paa 9laret? duBias go- latet aige, fpilbe Tiden til ingen Nytte; skabma læ su oaidnem sige, Mørletiben er ben Tid man fer ham; gaskija sige, veb Midnatstib; vai diedo oagom aigge- bale, at jeg fan faa Befled itibe; de hætte- aigge le, ba er bet paa høie Tid; dalaà aigge, Nutiben; dolin aigin, i forbums Tider; dolu8 aige sagak, Oldſagn: dama- nage aige l. aigest, paa famme id; da- managa aige olbmuk, Samtidige; boatte aigge ja mannam aigge, Yremtiben og
ortiben; du gævatus boatte aiggai, bin Dpførfel for Fremtiden; aigest aiggai, fra Tid til Lib; muttom sige gætest, efter nogen Tids Forløb; ouddal aigge, før Tiden, i Utibe; aige mielde, meb Tiden; go son 08330 vuogas aige, naar han faar beleilig Tid. 9) temporis spatium, anni tempus,
Tidspunkt, Tidsrum, Aarstib; aigge læi
mu tellemest, ber var et Tidspunkt i mit
10
Liv, dat læ aigge-davdda, mi sust læ, bet er en —— Sygdom han har; aigge- jorgaldak, Golhværv. 3) i færegne ale: maaber: farga son aige getin læ, fnart er bet forbi med ham; de son læ aige getin, nu er han paa fit Yderſte; voi ai- gid, yoi david! Boilfe Tiber, hville Gebet! 4) i All. aiggai boattet, fomme ub af bet, flaa fig igjennem; suina im boade aiggsi, med ham fommer jeg iffe ub af bet; aig- gai boattet bargoin, fomme til rette meb et Arbeide; dalos aiggai buktet, sattet, holde fin Gaard i Orden; boares alddo, mi i buvte miese aiggai, en gammel Simle, fom iffe tan pleie Kalven.
Aigge-boatto 1. aiggai-boatto, -boado, s.
sumplus ad vicium. necessarii, Udkomme; buórebu8 aigge-boatto must læ dal go ouddal, jeg har lidt bedre Udkomme nu end før.
Aiggit, v. a. persevevare in aliqua re (ut
canes in ganniendo, infantes in vagiendo) tam diu, ut molestum. aliis fiat, exagi- tare, holde [enge paa med noget (f. EY. om Hunde, fom gjø eller hyle, Børn fom græde, faalebes at man berved ufreder), uftebe, alarmere; navdek legje rak aiggime holv- vot gætos ija, Ulvene holdt ua[brubt paa at byle hele Natten; bædnagak ribme ciellat nu, atte dak rak aiggijegje obba baike, Sundene begyndte at gjø faalebes, at be ufrebebe, alarmerede hele Pladſen.
Aiggomuå, -muåa, s. (aiggot) voluntas, de-
jum, animus, Bilje, Ønite, Agt, Hen: figt, Yorehavenbe; aiggomu&em dudnji diettevassi addam, jeg vil unberrette big om mit Ønfle; aiggomud lei bættet, Hen: figten var at bedrage; aiggomusaid cuvk- kit, tilintetgjøre YAnflag; mu aiggomuB i mana davveri guvllui, min Qu ftaar ifte til Stigbomme (jfr. dattomus).
Aiggot, aigom, v. a. 1) velle, decernere,
ville, agte (at gjøre, foretage noget); aig- gogo son dam fidno vuöllai? vil han paatage fig ben Forretning? du sagaidasam aigusim, jeg vilbe faa big i Tale; eiguBim jettam hærra bævddai, jeg agtebe mig til Qerren8 Bord. 2) fieri incipere, ville til at (om noget, fom allezebe Bar tilfjenbegivet fig at ville fle); beiva8 aiggo bagjanet, Solen vil til at gaa op; borramus aiggo farga nokkat, bet vil fnart være forbi med Maden; osidnet im eigo æmbo, dalme- tuvvat aigom, jeg vil [matt ilfe je mere, jeg vil til at blive blind (jfr. dattot, sitat).
Aiggovaå, -vaga, S one, libens, villig. — a, 8. (aiggovas) Billig: e
Aiggut, v. a. R. = aiggot. Aigidet, v. cont. = aiggit.
Aige.
Aigidæbme, -daeme, s. verb. (aigidet) solli- citatio, perturbatio, Yoruroligelfe, Alarme ting; de sigidæbme aiggo Baddat obba sidi, go sikke bædnagak ja olbmuk bære- haga àlabmegottek, ba vil ber blive Jor: fiyrrelfe, Alarm i hele Renbyen, naar baade Dyr og Wolf i et Kjør begynde at larme.
Aigilis, adj. R. — siggasaå.
Aigokættai, 1) car. ib. (aiggot) uben at ville, mob fin Billie. 2) adj. vedf. -kættes, nødtvungen.
Aigokættaivuotta, -vuoda, s. (aigokættai) Ufrivillighed, Nødtvungenhed.
staga, adv. (obsol) diw el assidue, lenge og uben Dpbolb.
A as s. R. - pe 2) la , aija, s. 1)- agja. ipis gran- diusculus ad alterutrum vel utrumque finem relis piscatorii appensus, ne vi fluminis et ventorum auferatur, Garnften, Jleſten.
Aijadak, -daga, s. (aija) pellis ursina, ARENIS. jed, v. a. R. cantare, fynge.
PV R. = sigge; aigalt, tidlig.
Aikalasi, s. indecl. Sv. wm, consi- lium; i kosseg aikalasi potet, aldrig naa fit Formaal.
Aikasvaras, adv. Sv. si forle fueril opus, å al Fald, i alle Tilfælde, valte pednekid faronat aikasvaras, tag i alle Fald Gun: bene med big anffe bu faar Brug for bem).
, adj. Sv. — aiggasss, timelig; ai- kasad tarbesvuot, timeligt Behov.
Aikatallat, v. n. Sv. — ngle, opholde fig.
Aiketattet, v. a. Sv. negl igere, forfømme.
Aike, s. Sv. — aigge.
Aikes, adj. Sv.
Aikelåstet, v. dem.
Aikelet, v. a. Sv.
Aikenet, v. ». Sv.
us, lunken.
Sv. aikelet) opvarme lidt.
oe e, cepas
lepifiers, blive varm.
Aiketet, v. a. Sv. hot ed fulbføre.
Aikka, aika, 3. = haikke.
Aikom, s. Sv. (aikot) propositum, Forjæt.
Aikot, v. a. Sv. — aiggot.
Ailas 1. ailagas, 3. daemones invisibiles in- corli generis, ufynli tot Bæfen af ubeftemt Art, fom Dvertroen tillægger Indflydelſe paa Begiven ederne; aigge- Pa Tidsomftændig beber, tjæbne; ik a ailasid adnet, bu ffal iffe tro Stue
Alle, nom. pe pon — pos ailegas varre, p 4 peliat Tied (ifr. basse).
Ailegasat, adv. (silegas) bhelligt. n vuotta, -vuoda, s o Hellighed. 1) adj. Sv. vedf. ailekes — ailegas.
e s. Helligdag. — pos 1) integer, hel. 2) sanctus, hellig
11 Ainak. Ailesapta, (i Sv. vebf. -aptes, non sanc- ius, vanbellig.
Ailesiaka, adv. Sv. sancte, helligt. Asti v. dem. Sv. (ailestet) hellige lidt. 'Ailestatteje, 5. verb. Sv. (silestattet) Gellig:
gister.
Ailistattet, v. fact. Sv. Pise lade hellige.
Ailestaééet, v. inch. (ailestet) begynde at helliggjøre.
Ailestet, v. a. Sv. (ailes) sanctificare, hellige.
Ailesvuot, 2. Sv. (ailes) kle LANG
Aileviesot 1. aileviset, v. a. Sv. valedicere, tage me fer pee ilm, s. R. — álbme.
X ial.) rupes celsa. et praerupta, ad fteil. Klippevæg.
Aimadet, v. a. 1) — sibmat; im aimad vagget nu gukkas, jeg orfer ille at gaa faa langt. 2) — avdadet.
Aimakuááat, v. a. — aimokussat.
Aime, adv. Sv. admodum, temmelig.
Aimodet, v. a. — aibmotet.
Aimokuååat, -kuåam, v. a. (sibmo) obser- vare, custodire, curare, tage Vare paa, have Dmforg for; vielljam àivetid aimo- ku&am, mak tegjadaddam læk, jeg tager Bare paa min Broders Rreature, fom ere farne vilb; aimokussat gænge, brage Om: forg for nogen.
Aimolaka, adv. Sv. bene, vel, gobt.
—— 'adj. Sv. infinitum, uenbelig, meget ang
Aimotuååat, -tudam, v. a. — aimokuaaat.
Aimotuåået, v. ». Sv. (aibmo) reperiri, tomme til Rette, "mme for Dagen igjen; nipe ai- motussi, Kniven er tommen for Dagen igjen, er funben.
Aimudet, v. a. — aibmotet.
Ain, adv. porro, enbnu, frembeleB; son vagjo- ladda ain olggon, han vandrer endnu om: hp ati bad gættal ain! forføg fremdeles,
ang til! boade deiki mu lusa ain! Tom fremdeles bib til mig!
Aina I. aine, adj. Sv. unicus, enefte.
Ainadak, -daga, s. (aidnit) mix, in qua kvae cerni possunt, faabant Sneføre,
por let funne fee8, Gporfne; im mate Konesid gavdnat, go ainadak i læk, jeg fan iffe finde Rensdyrene, ba ber iffe er por ne.
Ainadåstet, v. dem. (sidnit) tilfne lidt, fom ſnareſt tilfne.
Ainadattet, v. fact. (sidnit) labe tilfne; vare ibmel ainadatta8i, vai vuottadim caskelet boceuid, gib Gub vilde lade bet fne, faa jeg hunde fe at endr Rensdyrene.
ak, nom. propr. loc. Henſserne i Syd⸗
vatanger. t enefte Datter.
Ainak, s. Sv. 1) unica. 2) adj. simplex, ente
Aina.
Ainas, adv. 1) necessario, cerle, enbelig ; ainas ferttik boattet, bu maa endelig fomme. 2) visfelig, son galgga sinas boattet, han ſtal visfelig fomme. 3) vift, fiffert; ainas ja ainas son lopp filfert. 4) for Sitting, fremfor alt; ainas ja eines allop mi dorvotuva, lab os for Ulting iffe tabe Modet! 5) i bet minbfte ; sinas ferttik don dalle dam dakket, i bet mindfte maa bu ba gjøre dette.
Ainasåmmis, adv. (dial.) certe, vift, (fær.
Ainasmattet, v. fact. (ainas) confirmare, forvisfe.
Ainasmet, v. n. (ainas) forvisfes (obsol.).
Aine, s. phoca barbata (fem.), Storkobbe ($un).
Aines, adj. Sv. 1) peculiaris, necessarius, færlig, nødvendig. 2) adv. — sinas.
Ainesikt l. ainesukt, adv. Sv. imprimis, tfær.
— adj. Sv. unicus, eneſte.
ino, adj. = aidno.
reel -noka, s. (aidno) wnicus infans, enefte Barn.
Ainoskin, adv. R. i ainoskin, neutiquam, albelea itte.
Ainovalddo, s. fortissimus cervus rangiferi nus, den (terfejte 9Renofje, fom i Parrings⸗ tiben tilfjemper fig Cneferrebgmmet over Simlerne, Eneheriter, ,Hallar".
Aipahet, v. a. Sv. attente contemplari, be: tragte nøie.
Aipai, adv. Sv. viz, n
Aipanastet, v. dem. S P eise) forfvinde en liden Stund.
Aipanet, v. n. Sv. evanescere, forfvinde.
Aipatet 1. aipetet, v. a. Sv. aves ad sagit- tarium adpellere, gjenne, brive Jugle bib, hvor de ligger.
Aipatattet 1. -edattet, v. fact. (aipatet) [abe fig brive, funne drives ef. jenneà.
Aira 1. air, s. Sv. aes, wm, Kobber, Kobbertjedel.
Airas, airras, s. nuntius, Sendebud, Afſen⸗ bing; airrasid bigjat, affenbe Gendebud.
Airos, airros, s. (airro) maleria lignea, ex qua remus fc wur, Aareæmne; airos, mast airo dakka, Yareæmne, hvoraf man gjør en Yare.
Airro, airo, s. remus, Mare; go olmuà læ møærast, de muttomin bartaåuvva airro- hættai, naar man er paa GSøen, fommer man undertiden i fnibe for en Aare.
Airro-roabmer, -loabmer, -lobmar, -obmér, 8. (dial.) 9areflajt, $aanbtaget paa 9faren.
Airro-skafta, 2. lignum a; remo, ubi
remigalione tritus reperitur, Warelap, en
ai
edi, han lovede aldeles
12 Aité. Sap. fat paa en Aare, ber hvor ben ved Roing meft flides mod Kjeipen. Aissa, aisa, 5. emo vehiculi, Stagle, Staal. Aissanet, v. n. Sv. ardere, brænbe, blusfe 0p; morre — Vreden blusſede op. Aisselet, v. fr. Sv. inflammare, tenbe op en ſtorre Ild. Aisset, aisam, v. a. Sv. accendere, antænbe, optænde, legge mange Træer paa Ilden faa ben flammer gobt op.
Aisso-rasek, s. Anthoxanthum odoratum, L.
Sugtegra8, vellugtende Gras. Ai(sso) suoinek, s. — aisso-rasek (jfr. haisso). Ait, aidá, s. R. = sidde.
Aita, adv. — aida.
Aita, aittaga, s. minae, Trufel; aittagiguim baldadet, flræmme med Trufler.
Aitaldattet, v. a. Sv. — vajaldattet.
Aitar, aittar, s. 1) conservator, Cn, fom pasfer paa, tager Bare paa noget. 2) pos- Sessor, Gier.
Aitarak, s. plur. Sv. — aittégek.
Aitardaddat, -dadam, v. fr. f aitardet) nu " ba tage Bare paa, pasſe paa, opvarte
ete.
Aitardåstet, v. dem. (aitardet) lidt, fom fnareft tage Bare paa, opvarte.
Aitardattet, v. fact. (aitardet) labe pasfe paa, lade opvarte.
Aitardet, v. G. (sitar) custodire, curare, ministrare, pasfe paa, tage Bare paa, brage Dmforg for, opvarte; de rakadegje si sud- nji mallasid ja Marta aitardi, faa lavede be et Maaltid til ham og Maria opvartebe.
Aitardæbme, -dæme, s. verb. (aitardet) Paapasfen, Baretagen, Øpvartning.
Aitardægje, s. pers. et adj. En, fom tager Bare paa noget, paapasfende, opvartende.
Aitarkættai, adj. vebf. -kættes, (aitar) sine
ha, upaapasfet; ik galga dasa guod- det mana sitarkættai, bu ſtal ilfe efterlade Barnet her uden at nogen pasfer paa bet.
Aitarvuotta, -vuoda, s. (aitar) custodia, Pasfen paa.
Aitaåaddat, -åadam, v. dem. fr. (aitadet) true libt nu og ba.
Aitaååstet, v. dem. (aitadet) true ganfte lidt.
Aitaået, v. dem. (aittet) minari, sed minus vehementer, true, men mindre beftigt.
Aitastallat 1. -staddat, -stalam, -stadam, v. dem. — aittaladdat.
Aitatallat 1. -hallat, -talam, -halam, v. meuir. pass. (sittet) labe fig true, blive truet.
Aitestet, v. dem. (sittet) true lidt.
Aitestuvvat, -stuvam, v. desid. (aittet) faa Soft til at true, ville til at true.
Aitég, aittég, s. parens, en af Foreldrene (= venhem) Plur. aittégek, parentes,
Aito.
paler materque, Vorelbre, Fader og Moder (2 vanhemak).
Aito, adv. — sido.
Aittaladdat, -ladam, v. fr. (aittet) gjentagne Gange true, nu og da true; balloi 8addai, go aittaladdim su, han blev bange, ba jeg .gientagne Gange truede ham.
adj. (sittet) tilbøielig til at true truelyften.
Aittalastet, v. a. (aittet) (de sole) radios dla emillere, ut mutatio: tempestatis. ez- pectanda sit, mutationem lempestatis mi- nari, (om Golen) fafte Straaler jaalebe8, at bet truer med SBeirforanbring, bebude Veir- — bæivag aittalasta nævre dal-
Biega dalke, Solen truer med baar: ph ide og godt Beir.
Aitte, aite, s. /aberna fuleris subnixa, Stolpebod, Stabur, Bod, Forraadshus.
Aitte, s. pers. et adj. En, fom truer, truende.
ae v. subi. (ede i Haſt true.
ittelüstet, v. subit. dem. (aittelet) i aft ee lidt.
Aittem, s. verb. (aittet) minatio, Truen.
'aitam, v. å. minari, true; aiti hæga sust valddet, han truede meb at tage Livet af ham; aldsesis maidegen aittet, true fig noget til.
Aitto, s. Sv. 1) minae, Sxujel. 2) ignis acervo lignorem subjectus, Stofild.
Aicakættai 1. aicekættai, 1) car. verb. (aic- eat) inopinato, uben at mærke noget, uben at blive noget var, uforvarenbe; Gokkanim aicakættai gi ala, jeg fatte mig ufor: varende paa Tegen: aicakættai fallitet, overrumple. 2) adj. vedf. -kaettes, inopi- nalus, ubemærtet.
Aicakættaivuotta, -vuoda, s. (sicakættai) Uagtſomhed, VBanvare, Ubemærtethed; aica- kættaivuodast dam dakkim, jeg gjorde bet af Banvare.
Aicastet, v. dem. (aiceat) lidt, fom fnareft morte.
Aicatallat 1. -taddat, -talam, -tadam, v. neulr. pass. (aiccat) blive bemærket; galle mon viggim je&tam &iekket, mutto al. make aicatallim sudnji, jeg føgte nof at n mig, men jeg blev bog bemærtet af
— adj. (aiccat) — aicatægje. Aicatattet, v. fact. — aicatet.
Aicatesvuotta, -vuoda, s. animus non at- lenius, Vopmærfjomhed. —
Aicatet, v. fact. (aiecat) 1) labe blive var, lade mærke. 2) [abe fig blive var, kunne bemærtes.
Aicatægje 1. -hægje, adj. (aiccat) observa- bilis, mærtbar, bemeerkbar, fjendelig, fom er
13 Aivve.
8. (siccel) Opmerk⸗
verb at bemærle; aicatægje serotus, en — Sedet
Aicek l. aicetak 1. aicetkenna, adv. Sv. ex Phim uformertet.
Aices, aiccas, adj. vebf. aicesés, en attentus, opmærtjom. -cesvuotta, s.
Aiccamættom 1. -maettos, adj. qui sentiri, percipi non polest, fom iffe fan bemærfes, umettelig.
Aiccamættoset, adv. (aiccamættos) umærtelig.
Aiccamættosvuotta, -vuoda, 8. (aiccamæt- tos) Umærtelighed.
Aiccat 1. aiccet, aicam, v. å. observare, animadvertere, cipere, blive var, faa Øie paa, marte, bemærte, fornemme, fanfe; æi aiccam min sævdnjaden, be bleve o8 ie var i Mørket; aiecam lakai, bemært bart, faalebe8 at man fan faa Øie berpaa; jetas aiceat, fanfe fig; manna jedas aicca- goatta, Barnet begynder at fanfe fig (jfr. fuobmaàet, huomehet).
Aiccat, aiccam, aiccajim, v. inch. obser- vare incipere, beggnbe at blive var, at be: mærfe (— aiceagoattet).
Aiccel, adj. md -lis, (aiecet) attenius, op: meærtjom, g
— ise fombeb, Glyghed.
Aiccet, aicam, v. a. — aiccat.
Aiculaå, -la$a, adj. (aiccat) — aices. -la& vuotta, 5 s. id.
Aiv, s. R. — osivve. i
Aivan, aivvan, 1) adj. selecius, ubføgt, af bedfte Cort. 2) s. selecta lama, udføgt Uld, bedſte (b; aivvanest dat læ dakkum, bet er gjort af finefte Uld.
Aivastaddat, -stadam, v. fr. (aivastet) for- boble (om flere Gjenftande).
Aivastet, v. a. duplicare, gjøre fibfte Traad i et Garn eller en Not dobbel; a. flerbme- ravda, forboble Gatnfanten.
Aivastæbme, -stæme, 5. verb. (aivastet) Fordobling.
Aive, adv. solum, modo, tantummodo, blot, ilfun, aldeles, ganffe; aive sevdnjis dalkek, bare mørkt Beir; aive buóre sagaid gul- lim, jeg hørte iffum. gode Tibender; dat læ aive duotta, bet er ganjfe fandt; aive vige- tebme lem dasa, jeg er albele8 uffyldig beri; aive fal, iffun (jfr. aibas).
Aivekaà, adj. Sv. (sive) singulus, singu-
laris, ”færftilt, eneftaaenbde.
Aivestassi I. -stessi, adv. modo, tantum- modo, ittun, alenefte; aivestassi fal sudnji boatta gitos dam oudast, alene ham til fommer Tal derfor.
Aivlak 1. aivtak, s. R. vertex, Isſe.
Aivost, adv. (dial.) sterum, atter, igjen.
Aivve, aive, s. (dial.) — avje.
Aivvo.
Aivvo, s. (dial) acies, Eg (— avjo).
Aja, agjaga, s. fons aquae e terra. scaturi- entis, Kilde, Kilbevæld, fom vælder op af Syorben; duoldde aja, Dpfomme; dacetes agjegsk,
Ajah, adv.
jaget; son læ ajatallam erit skuvlast, han et jaget bort fra Skolen, (dial. = sjetallat).
Ajatesvuotta, -vuoda, s. (ajateebme) Mangel paa Kilder.
Ajatuttet, v. fact. (ajatuvvat) gjøre len8 for Kilder, foraarfage Mangel paa Kilder.
Ajatuvvat, -tuvain, v. subj. (ajatæbme) blive berøvet fine Kilder, blive uden Kilder.
Ajatæbme, -tæme, adj. vedf. -tes, (aja) sine fontibus, fom ingen Kilder har, kilde los, fattig paa Kilder.
Ajatallalas, adj. — sjetallalas.
Ajenas, -nasa, s. — agjanas.
Ajestet, v. dem. (agjet) brive, jage lidt, med Lempe.
Ajetallalas, adj. (ajetallat) negligens, for: fømmelig. -lasvuotta, s. Jorjømmeligheb.
Ajetallam, 8. verb. (sjetallat) Yorfømmen, Forfømmelfe.
Ajetallat 1. -hallat, -talam, -halam, 1) v. a. transigere (sc. lempus) fordrive; aige ajetallat, forbrive Tiden. 3) neutr. pass. prohiberi, negligere, labe fig forhindre, op: holde, forfømme, blive borte fra; ibmel- balvvalusast erit ajetallat, forfømme Guds⸗ tjeneften; ajetallat ibmel sane gullamest, forfømme at høre Guds Ord.
Ajetet, 1) v. fact. (agjet) facere, ut expel- latur, labe brive; mon ajetim su bædna- gam olgus, jeg [ob ham brive min Sund ub. 2) proferre, differe, impedire, remo- rari, forhale, ubfætte, opfætte, finfe, hefte, hindre, forhindre; vippadet ja ajetet fidnos, opfætte og forhale fin Forretning; ale at muo sjet! opfofb mig iffe længer! golatim ja ajetim jettam du diti, jeg fatte mig i
Eoftninger og heftede mig for bin Skyld; manaid skuvlast erit ajetet, hefte Børnene fra at gaa i Clole. 3) transigere (sc. lempus) forbrive (i VTalemaaden:) aige ajetet, forbrive Tiden.
Ajetubme, -tume, 3. verb. (ajetuvvat) sopor, Slummer.
14 Akka. Ajetumaà, -tumaéa, s. dem. (ajetubme) liden Slummer. Ajetustem, s. verb. (ajetustet) sopor, Glum- ven; ajetustem-rafhe, Fred til at flumre. Ajetustet, v. dem. (agje) leviter dormire, flumre.
Ajetuttet, v. fact. (ajetuvvat) sopire, bringe til at flumre.
Ajetuvastet, v. dem. (ajetuvvat) flumre libt, en liben Ctunb.
Ajetuvvalas, adj. (ajetuvvat) tilbøielig til at AH fom ofte flumrer inb. -lasvuotta, 8
Ajetuvvat, tuvam, v. n. (agje) sopiri, falbe i Slummer. :
Ajov, s. Sv. — agjob.
Aka, adv. enclit. — aga.
Akabiddo, s. Cyclopterus lumpas, 9togntjetfe.
Akai 1. akh, s. R. 1) anus velula, gammel Kone, Kjærring. 2) cerva rangiferina, fera, vilb Renko.
Akakuå 1. -kuoà, -kuja, s. dem. (akka) ſtakkels Ville one.
Akané 1. akuiå, s. dem. R. — akså.
Akaras, -rasa, s. Aconitum septentrionale,
Köll. Qushat meb blaa Blomfter.
Akaà, -kaéa, s. dem. (akka) uzxorcula, lille Huſtru, fjære Huftru; akatam-ail hør lille Kone!
Akaå, -kaéa, s. akkolaggés.
Akacinco, s. — akabiddo.
Ake, s. Sv. floccus, Fnug, Støv paa Klæder.
Akelée, 3. Sv. pinus exarida, Sfvjure ( soarvve).
Akest 1. akeu, adv. Sv. semper, oltib, uop: hørlig.
Akeven, adj. (dial.) aeternus, evig.
Akevenvuotta, -vuoda, s. (akeven) Gvigbeb.
Akian-botka, s. Angelica sylvestris, L. Sløkje.
Akio, s. Sv. traha, Stenjlebe (jfr. gerés).
Akj, age, s. R. — akke.
Ak 1. akka. adj. Sv. faetus, bxegtig.
om e an | veg 8. uxor, Huſtru,
one (jfr. 0).
Akkaduidat, -ddam, v. n. (akked) taedio vexari, finde Tiden lang, overfaldes af Lede, Triſthed; akkadusak dam gaska, go min lutte orok, bu finder Tiden lang, medens bu opholber big blandt o8.
Akkaduvvat, -duvam, v. ». (akked) = akkadussat.
Akkai, adj. vedf. akkas, (akke) senex, an- nosus, albrenbe, gammel, fom har bi Alder.
Akkaivuotta, -vuoda, s. (akke) 5gi Alder, 9GIbe.
Akkalaggés (1. akkalaggo) -laggas 1. -lagga, 8. — akkolaggés. kkalakko, s. Sv. mairis amita, Moders Faſter.
Akkar. m 8. ager, Ager; botka-akker, vanne:
get. :
Akkar, s. — ankur.
Akkasa3, -åaga, adj. (akke) 1) qui certae cujusdam aetatis est, fam ev af benne el. hin Alder; ovtakkasazak moai ledne, vi to ere af famme Alder. 2) provectus aetate, aldrende; son læ ain vaibmel jottet dat 8kkasa8 olmai, han vil endnu gjerne flafte omfring ben gamle Mand. j
Akkasui, adv. for ivstib.
Akke, s. Sv. herbae graminaque copiose crescentia, yppig Græsvart.
Akke 1. akkje, age, s. 1) aetas, vivendi lempus, Alder, Seoealber, Levetid, Livstid; ovta agest muina, af famme Alder fom jeg; mi agid eust læ? hvad Alder har han? boattet jierbme-akkai, fomme til Skjelsaar og Alder; im agestam læk range&tuvvam, jeg har i min Livstid iffe været ftraffet; mu age dat læ orrom min gætost, i min Levetib har det været under vort Tilfyn; mu akkai galgak don min
appa let, i min 2eoetib ffal bu være vor
ræft; addam dudnji dam akkai, jeg giver big bet for Livstid. 2) aevum, - gum , 9G[be, Alderdom, lang Gib; dein vistin akke læ, bisfe Huſe have høi Alder; age davdda, gammel Sygdom. 3) semper, in perpetuum, (med Cuff.) gost akkam lem orram, hvor jeg altib fat været; su vaibmo ages dam unokasti, hans Mave taalte det aldrig; age bæivvai 1. agas, for beftanbig, ftebfe.
Akked 1. akkjed, adj. vedf. akkedés. 1) taedio vexalus, fom tjeder fig. 2) taedio- sus, ljebelig, langjom, utrivelig; akkedés bæivek ja baikek, fjebelige Dage og Cite. ber; sudnji skked 8addai go baci okto, bet faldt ham langfomt, ba han blev alene (ifr. dolkas, laitas, suivad).
Akkedet, adv. (akked) langjomt, fjebeligt.
Akkedåokåat, -åovåam, v. aestim. (akked) taediosum pulare, anſe for fjebelig.
Akkeduååat, v. ». &kkadusiat.
Akkedvuotta, -vuoda, s. (akked) Lede, Triſthed.
Akker, s. Sv. nomen chartae lusoriae, Kløver i Kortfpil (— luovvar).
Akker-muorje, 3. Rubus arcticus, Aalerbær.
Akkés, /erm. adj. deriv. — eggs.
0, ako, s. avia paterna vel materna, SBebftemober, gammel Kone, Kjærring.
o, ago, s. cupido, desiderium, Syft, 8e; gjær (i Sammenjetning med miella, Sind); miella-åkkoi borrat, fpife af Gjertens Lyit, faa meget man orker; miella-agost barg- gat, arbeide faameget man lyfter; de be dal borralim miella-åkkoi, nu har jeg ba
15 Ala.
fpift faameget jeg havde Qyft Kil (jfr. adnal, hakko, hallo). Akkob, s. nepos vel neptis, Barnebarn. Akkolaggés, -laggas, s. Scymnus microce- halus, $aatjærring. ov, 3. Sv. — akkob. Aksa, 3. spica, Als. Aksat, avsam, v. a. = hakset. Aksatallet, v. fr. Sv. — aksetet. yen avse, på = hakse. ji 1) 8. Sv. cornua rangiferi una cum cranio, Renftalle med Hornene paa. 2) ben Del af Skallen, hvorfra Hornet voljer ud (ifr. doarvos). Aksetet, v. a. Sv. insidiari, observare, lure paa, agte nøie paa. kå, s. Å. — akdo; aksul, med Ølfe. Akdåo (1. agio, afåo) avåo, s. securis, je; avao gitti valddet, tage Øtfjen i Qaanben.
Akåo-nadda, s. 1) Øffeftaft. 2 salmo rid mina, quae ova effudit, Laks, fom øydet.
Akta, avta, 2. = afta.
Akta, avta, s. = havdda.
Akta, avta, numer. = okta.
Aktalaå, adj. Sv. = oktalas.
Akted, v. a. R. mactare, flagte.
Aktæn, adv. R. subito, plubfelig, meb et.
ÅL, adj. R. = ellag.
Ala I. nala, postp. 1) in (ubi significatur molus ad (m), paa, oppaa, inbpaa, ub: paa, nebpaa, henpaa; vare ala goargnot, fige op paa Fjelbet; mæra ala mannat, fare ub paa Cen; luiti jetas ædnama tela, fajtebe fig ned paa Jorden; vai sagai ala 8adda a88e, for at Sagen fan fomme paa Tale; mange ala oaddet, fove paa noget. 2) in, i; dam ala læm vigetæbme, beri er jeg ulfyfbig; samegiela ala &eppe, en Meter i Sappil 3) in, ad, til; dal su ala vuorro gá&éa, nu fommer Turen til ham; jirmides ala bæssat, fomme til fine Sandſer. 4) ad, apud, $08; ferttim manai ala bacecet, jeg maa blive igjen hos Børnene. 5) de, om; maid son læ tal. lam mu ala? hvad har han flrevet om mig; dam ala &iettat, enes berom. 6) propler, for, for Skyld, i Anledning af; i son mærredam balka dam ala, han be flemte iffe nogen Betaling derfor; dam ala Baddai a88e, berom blev der Sag. 7) loco genitivi, af; iseden girko ala 8addat, blive Gier af Kirken. 8) super, over; mu ucca manatak mu ala dirruk, mine (maa Børn græde over mig. 9) conira, imob; guoi- mes ala ve * føge Sag red fin Stefte. 10) ad, efter; viggat barggat bassendakkujume ala, fres, efter Sli gjørelfe. 11) cum, med; davdda buorrana
Ala.
ala, — bliver bedre med
ade
dfe. mield m = ala — l. allat, -dadam, -dalam, v. fr.
ae) opbgie mere og mere.
Aladas, -dasa, s. (aledet) quod rei alicui supponitur, "ut alius attollatur, Underlag,
noget fom lægges under en Gjenftanb for
at faa ben høiere op.
Alahagjo, s. = alatagjo.
Alap 1. alak, allap, valis, Snefpurv, Snetiting.
Alas, allas, 3. pinguitudo p animalis, Fedtet «i paa peut ef Dyr.
Alas, adv. Sv. 1) quia, efterfom. 2) tandem, omfider.
Alas, adv. Sv. versus occidentem, vefterub.
Alas, adj. nudus, nøgen, bar, blot; alas rumaå, bet nøgne Legeme; alas giedai, meb bare Hender; alas julgi olggon vazzet, gaa ude med nøgne Fodder.
Alaset, adv. (alas) nøgent.
Alasked, v. n. R. satiari cibo, blive met.
Alasmattet v. fact. (alasmet) gjøre nøgen,
otte.
Alasmet, v. ». (alas) nudari, blive nøgen, bar, blottes.
Alasmuttet, v. fact. = alasmattet.
Alasmuvvat, -muvam, v. subj. = alasmet.
Alas-suoidne, s. Equisetum limosum, L. Glatfnelbe.
Alasvuotta, -vuoda, 3. (alas) Nøgenhed.
Alaå, «lata, &. Summum fastigium, bhpiefte Punt, Høiden; aladi bæssat, naa Høiden.
Alat, allaha, s. = ela;
Alat 1. alatak, 8. Sv. Zephyrwe, 3ieftenvinb.
Alatagjo 1. -hagjo, I . -tegjo, 1. -teigjo, nom. propr. loc. Alten i SBtnmarten (af fin. ala, nedre og tegjo, Altenelven).
Alatagjolaå, -la3a, s. (alatagjo) en Mand fra Atten” en UAltenværing.
Alatallat, v. ». Sv. — saddatallat.
Albanet, v. n. Sv. — halbbot.
Albaniekto 1. -baniefto 1. -beniefto, adj. vebf. -nievtos, maledica, improba (mulier) uforflammet, grovmunbet, onbffabsfuld (om Kvinder).
Albaniektostallat, -stalam, v. imi. (alba- niekto) improbam se gerere, opføre fig frætt, ondflabsfuldt.
Albaniektovuotta, vuoda, s. (albaniekto) Uforffammethed.
Albanikt, adv. Sv. inepte, paa en ubehagelig, fortrædelig Maade.
Albanivtostallat, v. imit. — albaniektostallat.
Albas, albbas, s. Felis lynz, Gaupe.
Albe, adj. Sv. = halbbe.
Albedastet, v. a. Sv. — halbedistet.
, 8. Emberiga ni-:
16 Albmo.
Albetaééet, v. inch. Sv. (albetet) begynbe at flaa af paa Prifen.
Albatem, 3. verb. Sv. (albetet) blasphemia, Befpottelfe.
Albetes, s. Sv. = albet Albetet, v. a. Sv. (albe) 1) = 2) blasphemare, bejpotte. Mar $8. 1) imprimis in compositionibus usitatum: verus, quod re vera est; albma- olmuà, verus homo (opp. inferis) et virke ligt Mennefte, et jorbut Væfen (mobjaf Underjordiſt); albma-ilbme, ben virkelige Verden; morridim nakkarin albma-ilbmai, jeg vaagnebe op af Sovne til ben virkelige Berben; albma-gæidno, ben rette Bei; ik sarno albma-sagaid, bu taler iffe Sandhed. 2) adv. in lucem, for Dagen, for Qyjet; albma buktet, bringe for 2yfet; albma-
suoigge, fynligt, aabenbart.
Älbmai, adj. vedf. ålbmas, (albme) 1) succu- lentus, traftig; ålbmas mielkke, mi i læk daceai, kraftig Melt, fom ei er vasfig (jit. alloi). 2) acutus, fom bibet godt, flarp. Ibmaimannam, s. (ålbme) $immelfart.
Albmaivuotta, -vuoda, s. (albmai) Kraftighed.
Albmasattet, v. fact. (albmaset) bringe til at flybe inb over Kanten.
Albmaset, v. ». superfluere, gaa inb over Kanten, løbe over Kanten el. Bredden (om Band).
Klbme, ålme, s. caelum, intemperies caeli, Himmel, Uveir, Nedbørd; ålme dagai ja muti, bet blev Uveir og fneede; ouddal &lme gaikkod, fgrenb Uveiret bryder teft: ålmin im gevdnam maidege, i llveiret, Cnelaven fandt jeg ingen Ting.
Älbme, ålme, s. virtus carnis, Kraft i Sjød og anden Mad; dam biergost læ ålbme, ber er Kraft i det Kjød.
Klbme-davgge, s. Qimmelbue.
Älbme-navile, s. stelle polaris, Nordftjernen
boaihhe).
KIbme-oainatus, s. Himmelſyn.
Klbme-ravdda, 5. $jorifont.
Albmodet, v. "reflex. (i (almos) facere wt ap-
TU uker , manifestare, aabenbare fig, viſe fig.
mohaga, adv. omnibus audientibus, pa- lam, aabenlyft.
Albmolaå, -la$a, adj. (almos) — albma- olmuå.
Albmolet, v. subit. (albmot) i $aft lade Igbe fulb, i Qaft [abe løbe inb over Kanten.
Albmos, adj. fe almos.
Albmosi, adv. (almos) manifeste, aabenbart.
Albmot, almom, v. a. aqua implere, fylbe, fade Løbe fuld af Vand; a. ace littai, lade Vand løbe i et Kar, fylde et Rar med Band, ibet man lader bet løbe ind over Kanten.
halbedet.
Albmo.
Albmot, albmom, albmojim, v. ». aqva impleri, blive fyldt, løbes fuld af Band; vanas albmoi dievva dacin, Baaden [pb fuld af Band.
Albmotet, v. fact. (albmot) efficere ut ali- qvid aqva. impleatur, -bringe til at fylbes meb Vand, labe [gbe fuld af Vand; gåtai ravda ala ja albmoti vadnasa, han falbt paa ipen og bragte Baaden til at fyldes.
Albmugassi, adv. omnes, alle tilhobe.
Ald, aldas, aldasga, pron. defect. ejus, han3, hendes, be tvendes, ham, hende.
Alda, adv. (dial) prope, nær (— låkka); aldela, nærmere hen til; aldemus, nærmet.
Aldagas, -gasa, s. fulgur, 9ynilb; alda- asaid gaska, bet [pner.
Aldagastet, v. n. fulminare, lyne.
Aldalje, postp. R. prope, juxta, nær hen til.
Aldam, aldad, aldes etc. pron. reflex. a memet, a te, a se, af, i, fra mig, big, ham, hende felo (ofteft meb foranfat je) hæjok læk nieidda-manak jes aldesek ja farga hærdotuvvek, [vage ere Bigebørn 1 fig felv og fnart blive be forfagte; im raske dam aldam erit javkkadet, jeg nænner iffe at fjærne ben fra mig; lækgo gullam dam daihe sarnokgo jes aldad? har bu hørt bet eller taler bu af big felv? must aldam læ girje, jeg har felv en Bog; sust aldes jærrat, fpørge ham felv; gonagasast aldes lem dam o330m, jeg bar faaet bet af Kongen felv.
Aldamasast, adr. R. proxime, nærmeft.
Aldas, alddas, s. (ala) corium supernum cal- cei, Dverlæder paa Gto.
Aldastattet, v. fact. (aldastet). 1) labe fette Dverleber paa Sko. 2) være muligt at gjøre bette.
Aldastet, v. instr. (aldas) corium calcei su-
num renovare, jette Overlæber paa Sfo.
Aldda I. aldt, s. R. — alddo.
Alddanaddet, v. fr. Sv. (alddanet) fomme nærmere og nærmer, el. nærme fig (om flere).
Alddanåstet, v. dim. Sv. (alddanet) fomme lidt nærmere.
Alddanet, v. n. (alda) Sv. appropinqvare, fomme nærmere, nærme fig; i bale ald- danet, han er iffe ijtanb til at fomme nær: mere (= låkkanet).
Alddat, aldam, v. n. (alda) = alddanet.
Alddo, aldo, s. adulla cerva rangiferina, qvotannis faetum. edens, fulbvoren Gimle eller Gunren, fom faar Kalv hvert War; miesse-alddo, brægtig Renko.
Alddodagaà, -gaéa, s. dim. (alddodak) Stind af en liben Renfimle.
Alddodak, -daga, s. (slddo) pellis cervae rangiferinae, Stind af en Renfimle.
17
Ale.
Alde 1. ald |. nalde, postp. (Locat. ala) 1) in, paa; ædnam alde, paa Jorden. 2) super, over; jabmem læ juo su alde, Døden er allerede over ham; dam olbmast læ valdde suddogasai alde, ben Mand har Magt over Foll. 3) ab, af; noade guoimes alde erit valddet, tage Byrden af fin Næfte; bævde alde erit valddet, tage af Bordet. 4) ez, de, fra; go mæra alde boadam, naar jeg fommer fra €pen; vare alde niegjat, flige ned fra Fjeldet. 5) ad, apud, ved; apides, jirmides alde leet, være ved fine Kræfter, fine Canfer. 6) de, om; hadde alde sittujuvvut, blive forligt om Brifen. 7) pro, for, i Anledning af, stuora rokkus ani mu alde ja morrasa, han bad meget og havde ftor Omforg for
mig.
Aldekes, s. Sv. = aldagas.
Aldemuå, -muja, s. R. (alda) proximus, alii homines, nærmefte, Næfte.
Aldes, alda, s. Sv. gratiae, Latjigelfe.
Aldestet, v. a. Sv. gratias agere, fatte.
Aldna, alna, s. gingiva, Sanbgar uben Tæn: ber (paa Børn og Gamle), Gomme; boares olmus alnaiguim mofleda, et gammelt Men- neffe mumler med Gommerne.
Aldoh, s. Sv. fluctus, unda major, itor Bølge, Bove.
Aldsesam, aldsesad, aldsesis etc., pron. refler. mihimet, tibi etc., for mig, big, fig
etc. felv.
Aldsim, aldsid, aldsis etc., pron. reflex. — aldsesam.
Ale, adv. semper, altid — alo.
Ale, allus 1. llus etc., v. auzil. negat. (non misi imperat.) noli, ne, negtende Hjælpe- verbum (fun i Jmperat.) iffe bu, han, hun, bet etc.; ale nuft daga! gjør iffe ſaaledes! ale vuólge! reis iffe! ale vuost! vent lidt! allet nuft manaidam! iffe faa mine Børn! allusek dak muo dubmijeku! iffe bømme bisfe mig!
Aledástet, v. dim. (aledet) gjøre lidt høiere, ophøie libt.
Aledatte, adj. (aledattet) fom fan ophøies, fom er værd at ophøie. g
Aledattet, v. fact. (aledet). 1) labe ophøie. 2) labe fig ophøie, funne gjøres høiere.
Aledet, v. a. (allag) altiorem facere, attol- lere, gjøre høiere, forhøie, ophøie, hæve (jfr. bajedet), jeørakisvuoda ja gadasvuoda bagjel aleduvvum, ophøiet over Ggenfjær- lighed og Misundelfe; gutte je8 jetas aled, galgga vuöleduvvut, ben, fom ophøier fig felv, flal fornedres.
Aledubme, -dume, s. verb. pass. (aledet) Dphøielfe.
Aleh 1. aloh, s. plur. Sv. deserta, Øbemart.
2
Ale.
Aleh I. alie, s. Sv. pali minusculi ad la- tera tentoriorum Lapponum appositi, qvi- bus vesles vel supellectiles deponuntur, Pinde paa Given af en. Lappegamme, hvor: paa hænges Klæver eller andet.
Alehas, -haja, s. dim. (alet) lille let.
Alek, adj. caeruleus, blaa; baidnet aleken, farve blaa; nastek læk ittam alme aleki, Stjernerne ere fomne frem paa Himmelens
aa.
Alekastet, v. ». (alek) blaane; aibmo ule- kasta, Luften blaaner.
Aleket, adv. (alek) blaat.
Aleklagaà, -gaéa, adj. (alek) blaaagtig.
Alek-rasse, s. Geranicum sylvaticum, L., Gtorfeneb, St. Dlafs Blom.
Alekvuotta, -vuoda, s. (alek) Blaahed.
Alelassi |. alelessi, adv. = alo.
Alem, s. lumbus, $ofte, Lænd, Midje; mieke alemes birra Gadnat, binbe Cvocrbet om Venben; son doppi su alemi birra, han gveb ham om Livet; alemis(t) giedai vaz- zet, gaa med Hænderne i Siden (jfr. spirral).
Ales, adj. R. pinqvis, fed (om Ma»).
Ales, adj. superus, supernus, fom er hoit oppe, fom er oventil, paa Overfiben; ales gaccemak, Tinderne paa Overjiden af Me nen8 Horn.
Ales, adv. ales duom olbma! 1. duot olmai! iffe bedre Karl end han! vuoi: buoskas, ales duot olmai, mi dam dagai! aa Byt, var bet iffe likere Sarl, fom gjorde bet!
Alet, nom. propr. fem. Alet.
Aletet, v. a. Sv. aledet.
Alfabet, s. Alfabet.
Alfabetala$, -la3a, adj. alfabetiſt.
Alfaro 1. alfaroi |. alfarot 1. alfarug |. al- faros, adv. in perpetuum, for bejtanbig, for ftedfe; alfaro vudlgget, brage affted